Forsker foreslår bæsj-tillegg

Beskjeden fra norske politikere er tydelig: Sykefraværet må ned. 

Dette har vært en verkebyll som politikerne har snakket om og prøvd å finne løsninger på i årevis. 

For eksempel gjennom å bruke mer gradert sykemelding, kutte i sykelønna eller la en annen lege vurdere sykmeldinger. 

Til tross for flere forsøk, er sykefraværet stabilt høyt. 

– Jeg er lei av politikere som syter og klager over at sykefraværet er så høyt, uten å prøve å forstå årsaken til at noen yrkesgrupper har høyt sykefravær.

Seniorforsker ved Sintef, Solveig Osborg Ose har forsket mye på arbeidslivet og sykefravær. 

Hun har et annet forslag til hvordan få ned sykefraværet.

– Jeg foreslår at vi starter med å betale pleie- og omsorgspersonell for jobben de faktisk gjør.

Behov for arbeidskraft

Største delen av sykefraværet er i helse og omsorgssektoren, viser tall fra SSB. 

– Bemanningen er for lav mange steder, og dette gir for stor arbeidsbelastning på de som er der. Sykefraværet er høyt og det er vanskelig å rekruttere fordi det er for stor belastning, og for dårlig lønn, sier Ose. 

Ved å redusere belastningen, vil man også få ned sykefraværet, mener hun. Men for å gjøre dette, trengs det flere folk. 

At det trengs flere hender i helse og omsorgssektoren er ikke noe nytt. Eldrebølgen står på trappene, og ifølge Helsepersonellplanen til regjeringen vil vi mangle rundt 42.000 årsverk i helse og omsorgstjenestene i 2040. 

– For å rekruttere flere, så må du gjøre arbeidsbetingelsene bedre. Det vil si mindre belastning og høyere lønn. 

Alt henger sammen med alt, mener hun. 

Høyere lønn, øker rekrutteringen, som gir flere ansatte, og som til slutt gir lavere belastning. 

– For å konkurrere med andre jobber, så må vi betale de bedre. Jeg syns vi betaler altfor dårlig for disse jobbene som er så viktig. 

Kroppsvæsketillegg

Ose ønsker derfor en kraftig lønnsøkning, men det gjelder ikke for alle innenfor helse og omsorg. 

– Det vi trenger mest folk til, er pleie- og omsorgsoppgavene i kommunene. Det er hjemmetjenesten og det er sykehjem. 

Det er de som jobber tett med pasientene og brukerne. Ikke de som sitter på kontor og jobber i administrasjonen.

Hun foreslår derfor ett ekstra tillegg for de som jobber med folk. 

– Vi kan kalle det et kroppsvæsketillegg som gis til alle som jobber med å håndtere avføring eller oppkast fra mennesker.

Dette mener hun også bør gjelde de som, for eksempel jobber i barnehage. 

– De jobber også med folk, og skifter bleie og driver med kroppsvæske på samme måte som de som jobber med pleie av eldre som ikke kan ta vare på seg selv.

Men det er en hump i veien for et slikt kraftig lønnshopp. Frontfagsmodellen. 

Etterspørsel styrer lønn

Ifølge forskeren viser arbeidsmarkedsteori at når det er mangel på en type arbeidskraft, må arbeidsgivere overby hverandre for å klare å rekruttere folk.

Det presser opp prisen på arbeidskraft og fører til høyere lønn. Dette fører igjen til at flere utdanner seg til å gjøre denne jobben.

Slik flyttes arbeidskraft til det området det er størst behov. Men i Norge har vi frontfagsmodellen som demper denne effekten.

Ose mener at de som taper mest på frontfagsmodellen, er arbeidstakere som er etterspurt, men som likevel ikke får høyere lønn.

Lønnsoppgjøret 2026

BPA-assistenter i streik

Frontfagsmodellen gjør at lønnsforskjellene mellom ulike yrkesgrupper nesten blir konstant over tid. 

– I dagens arbeidsmarked er de høyeste lønningene der de store pengene finnes. I finansnæringene og i olje og gassproduksjon. Dette på tross av at vi som samfunn nå og framover har aller mest bruk for flere ansatte i pleie- og omsorgsyrkene.

Hun vil ikke fjerne modellen, men mener denne yrkesgruppen burde få et reelt løft utenom ordinære lønnsforhandlinger.

– På den måten havner nok arbeidskraft der vi har behov for den. 

Budsjettene er knappe

 Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, har ledet flere utvalg om frontfagsmodellen. Han sier at et lønnsløft utenfor modellen kan være krevende.

– Et ekstra lønnsløft utenom ordinære lønnsforhandlingene tror jeg vil være mer krevende for modellen. Men også da vil dette avhenge av om det bygger på grundige vurderinger, og hvordan dette oppfattes av andre parter.

Han mener at knapphet på arbeidskraft først og fremst skal håndteres innenfor frontfagsmodellen.

Det kan være ved bruk av virkemidler som utdanning, organisering av arbeid, eller fordeling av oppgaver mellom ulike stillingskategorier.

– Men dersom dette ikke er tilstrekkelig, og knapphet på arbeidskraft hemmer tjenestene, så er det også mulig å gjøre noe med lønna, legger han til. 

Hvis arbeidsgiverne innen helse- og omsorg vurderer at det nødvendig med høyere lønnsvekst for noen yrkesgrupper, så har de mulighet til å gjøre noe med det i lønnsoppgjørene, mener han.

Holden nevner også to andre faktorer som bør bli med i vurderingen. 

Det ene er at antall stillinger innen helse- og omsorg begrenses av knappe budsjetter.

– Høyere lønninger øker kostnadene, og det kan gjøre budsjettene enda knappere.

Det andre er at KI-frykt kan gjøre det mer attraktivt å velge helseyrker.

– Jobber innen helse- og omsorg kan bli mer attraktivt hvis unge mennesker frykter at KI-utviklingen kan føre til færre jobber innen andre yrker.