Oljefondet
LO frykter hemmelighold i Oljefondet
Ekspertutvalgets forslag vil gjøre Oljefondet mindre etisk, mener LO-nestleder Henriette Jevnaker.
Kritikken hagler fra fagbevegelsen.
– Det må være grenser for hva vi tjener penger på, sier Cathrine Ertsås i Fagforbundets ledelse.
Norges største fagforbund reagerer kraftig på forslagene om å endre reglene og systemet for etisk forvaltning av Oljefondet.
– Dette er en dårlig idé, mener Kjersti Barsok som leder NTL.
– Butikk er blitt viktigere enn etikk, sier LO-nestleder Henriette Jevnaker til FriFagbevegelse.
En gruppe eksperter leverte en tjukk rapport på over 400 sider til finansminister Jens Stoltenberg om etiske regler for Oljefondet forrige uke.
De kom med forslag som drastisk kan endre Etikkrådets rolle for Oljefondet.
Hva er Etikkrådet? Det er en slags vaktbikkje som sjekker om selskapene Oljefondet investerer i følger de etiske reglene.
Mindre til nordmenn?
Finansministeren bestilte rapporten fra ekspertene i fjor.
Det skjedde etter avsløringer av at Oljefondet eide aksjer i israelske selskaper som var involvert i folkemordet i Gaza.
Fondet solgte seg deretter raskt ut av mange av selskapene.
Så dukket Jens Stoltenberg opp i Stortinget. Mange ble overrasket over det han sa.
Stoltenberg sa han var redd de etiske reglene ville tvinge Oljefondet til å selge aksjene i verdens største og svært lønnsomme teknologiselskaper.
Flere av dem har det israelske militæret i sin kundekrets.
Tek-selskapene utgjør en stor del av Oljefondets enorme aksjebeholdning. Å utelukke disse selskapene ville føre til at Oljefondet ikke vokser like raskt som nå.
Da risikerer vi nordmenn å sitte igjen med mindre penger til velferd, argumenterte finansministeren.
Da ble Etikkrådet fratatt viktig oppgave
Stoltenberg utnevnte et ekspertutvalg for å gå gjennom det etiske rammeverket. Samtidig fikk han Stortinget med på å sette Etikkrådet på pause.
Siden november i fjor har ikke Etikkrådet fått anbefale at selskaper som bryter de etiske reglene skal ut av Oljefondet.
Nå foreslår det såkalte Gjedrem-utvalget at dette skal bli en permanent ordning.
– Den ultimate trusselen
Johan H. Andresen er tidligere leder for Etikkrådet og selv en stor investor. Han reagerer sterkt på endringsforslagene.
– Jeg har sittet med konsernsjefer for store selskaper. Hvis jeg ikke hadde hatt uttrekk i baklommen, hadde de ikke møtt opp, rett og slett, sa Andresen til Dagens Næringsliv mandag.
Uttrekk betyr at Oljefondet selger aksjene sine på grunn av grove brudd på de etiske reglene.
– Det er den ultimate trusselen, sa han.
Mindre respekt for menneskerettene?
– Trusselen om utelukkelse gjorde at de fleste selskapene faktisk endret adferd etter dialog med Etikkrådet, sier LO-nestleder Henriette Jevnaker.
Når denne muligheten for å påvirke blir svekket, svekkes også selskapenes respekt for grunnleggende menneskerettigheter, humanitærretten og miljø, mener hun.
Skal bli hemmelige prosesser
Inntil i fjor høst ble Etikkrådets anbefalinger om å svarteliste selskaper publisert på Oljefondets nettside.
Alle som ville kunne se hvem som brøt med de etiske retningslinjene.
Slik vil ikke ekspertutvalget at det skal være i framtida.
Eventuelle avgjørelser om utelukkelse av selskaper vil med Gjedrem-utvalgets forslag ikke lenger være offentlige.
Utvalget vil at Norges Bank og Oljefondet i første rekke skal prøve å påvirke selskapene til å slutte å bryte menneskerettigheter for eksempel, gjennom å snakke med dem. Dette skjer i en lukket prosess.
Hvis dialogen ender med at Oljefondet selger seg ut, får vi ikke vite hvorfor.
– Etikkrådet skal fortsatt vurdere risikoen for at fondet er investert i selskaper som medvirker til eller selv er ansvarlige for grove normbrudd, men ikke tilrå virkemiddel, forklarte utvalget i en pressemelding.
Både LO, Fagforbundet og NTL er veldig kritiske til dette.
– Redusert åpenhet innebærer også redusert demokratisk kontroll med fondet, redusert etterprøvbarhet og øker risikoen for at fondet vil oppfattes som mer politisk, sier LO-nestleder Henriette Jevnaker.
– Stoppe folkemordet i Gaza
Årets vinner av Nobels fredspris, Navi Pillay, har konkludert med at Israel begår folkemord mot palestinerne i Gaza.
Hun har ledet FNs uavhengige granskingskommisjon for det okkuperte palestinske territoriet, inkludert Øst-Jerusalem, og Israel.
Folkemordet pålegger alle stater en stor forpliktelse, mener Pillay, som også har vært FNs høykommissær for menneskerettigheter.
«Alle stater er juridisk forpliktet til å bruke alle midler, som de med rimelighet har til rådighet, til å stoppe folkemordet i Gaza», sa Navi Pillay da hun la fram en rapport i fjor.
Israel avviser alle anklager om folkemord.
Det gjelder også Oljefondet
Norges forpliktelser gjelder også Oljefondets investeringer i selskaper som er tilknyttet Israels brudd på humanitærretten, mener NTL.
– Staten må ha det juridiske ansvaret for sitt eget fond. Fondets forvaltning må forankres i FNs og OECDs retningslinjer, som også omfatter grove brudd på humanitærretten, svarer NTL-leder Kjersti Barsok.
– Vi kan ikke stille strenge krav til andre og samtidig se bort fra hva våre egne investeringer gjennom Oljefondet bidrar til, sier Elisabeth Sundset, nestleder i Handel og Kontor.
LO er ikke enige i måten disse retningslinjene følges opp i praksis i forslaget fra Gjedrem-utvalget.
LO gir seg ikke med dette.
– Vi regner med at vi vil få god tid til å diskutere dette med regjeringen, sier LO-nestleder Henriette Jevnaker.
