LOs sjeføkonom advarer Norges Bank

Måten Norges Bank holder på i dag, fører til at vanlige folk må tåle unødvendig høye renter på allerede dyre boliglån, ifølge LO.

Og de økte renteutgiftene kommer i tillegg til den høye prisveksten, slik vi har sett siden inflasjonen skjøt i været under pandemien og etter krigsutbruddet i Ukraina.

Nå ber sjeføkonom Roger Bjørnstad om at reglene for hvordan sentralbankens skal sette styringsrenta, blir endret.

– Sentralbanken må ta mer hensyn til sysselsettingen når vi blir utsatt for tilbudssidesjokk, som gir dyrtider. Å miste jobben på toppen av en dyrtid er en katastrofe for mange, sier han til FriFagbevegelse.

Når vi får et såkalt tilbudssidesjokk – som da strømprisene skjøt i været da Russland invaderte Ukraina og skapte mangel på gass til Europa – skaper det dyrtid.

Da stiger prisene uvanlig raskt og mye og gjør det enda tøffere å få endene til å møtes.

Uforståelig politikk

Bjørnstad deltok tirsdag på et to dagers seminar i regi av Norges Bank.

Sentralbanken er i sluttfasene av sin vurdering av mandatet for pengepolitikken og skal svare Finansdepartementet i løpet av måneden.

Høyere rente legger bare stein til byrden, poengterer Bjørnstad. Han mener Norges Bank må være mer fleksibel i rentesettingen.

Det motsatte av tilbudssidesjokk er etterspørselssjokk, som skaper kappe tid og overflod.

Da kan Norges Bank bruke pengepolitikken motsatt av når det er dyrtid, mener han.

– Folk opplever disse sjokkene diametralt motsatt. Hvis de håndteres likt – ved at rentene settes opp – vil det i en situasjon med tilbudssjokk gjøre folks dyrtid langt vanskeligere å håndtere. En slik økonomisk politikk er uforståelig, sier Bjørnstad.

Kronikk: For at renta skal ha effekt på lønnsveksten, må vi se for oss et land uten frontfagsmodell

– Kan bli farlig

Bjørnstad advarte forsamlingen i Norges Bank mot at pengepolitikken kan ende med å ramme vanlige folk unødvendig hardt og i tillegg gi dem et inntrykk av at verdiene fordeles urettferdig.

Det er spesielt problematisk når dyrtiden varer lenge.

– For det er jo også da dyrtiden spiller inn for befolkningen, som da får store renteøkninger på toppen av dyrtiden. I dagens polariserte verden er kanskje det riktig ordet for det, at det er farlig, sa han.

Norges Bank må derfor stirre mindre enøyd på prisveksten og gi høy sysselsetting og lav arbeidsledighet høyere prioritet enn i dag, mener LO.

Det betyr at sentralbanken og rentekomiteen må vektlegge disse hensynene like tungt som hensynet til prisveksten. Komiteen må være mindre hissig i å sette opp renta når økonomien får kraftige sjokk som får prisveksten til å gå i været.

NHO med spådom: Du kan bare glemme billigere boliglån i år

LO: Høy rente gir økt ledighet

Dagens rentesetting viser at Norges Bank gir behovet for å bekjempe høy prisvekst forrang, mener Bjørnstad og LO. Og det er det vanlige folk – hvorav over 1 million er organisert i LO – som får unngjelde for.

I den tariffpolitiske uttalelsen som ble vedtatt i februar går LO så langt som å gi økte renter mye av skylda for økt arbeidsledighet.

Den har økt siden renteøkningene startet i 2022, og særlig det siste året. Nå er 4,5 prosent arbeidsledige ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB (AKU). Det utgjør 137 000 arbeidsledige.

– Når det går godt i norsk økonomi, fungerer arbeidsmarkedet som en inkluderingsmaskin. Slik er det ikke nå. De høye rentene er en viktig forklaringsfaktor bak den økte arbeidsledigheten. Den økte arbeidsledigheten er altså en konsekvens av dagens rentepolitikk, ikke et uheldig utslag av konjunkturer, heter det i uttalelsen.