Raser mot jobbapp: – I strid med det vi står for

«Side hustle made easy», står det med store blokkbokstaver på Comod.

Det er en app og en plattform hvor bedrifter legger ut vakter eller oppdrag når de har behov, og hvem som helst kan søke på dem.

I en tid der ungdomsledigheten øker, er Comod bygget for å gi unge mennesker flere muligheter til å komme inn i arbeidslivet.

Det sier gründeren bak plattformen, Emilie Engli.

Hun legger også til at plattformen skal hjelpe bedrifter som har et behov for fleksibel arbeidskraft.

Men forbundsleder Christopher Beckham i Handel og Kontor mener Comod utfordrer grunnleggende prinsipper i norsk arbeidsliv:
– Nemlig at vi skal ha én arbeidsgiver, og vi skal ha en tariffavtale.

– I strid med det vi står for

Det er mange ansatte i handel- og servicebransjen som ikke får heltidsstillinger, men som ønsker det slik at de har en lønn og arbeidstid å leve av, forklarer Beckham. 

– Da skal ikke vakter legges ut på en app, der også arbeidsgiver kan rangere om folk er flinke eller dårlige.

Beckham stiller flere spørsmål ved hvilke retter oppdragstakerne har: 

• Får de pensjon? 

• Har de kveld- og helgetillegg? 

• Får de tarifflønn? 

• Tar de vakter som andre ansatte i butikken egentlig har rett på?

Han lurer også på om appen i det hele tatt er lovlig. 

– Det er mange spørsmål med disse appene. Hvordan treffer det innenfor norsk lovverk? Er det et vikarbyrå? Er det ikke et vikarbyrå?

Men én ting er han iallfall klar på:

– Jeg mener at appen er i strid med det vi står for, som er et godt og trygt arbeidsliv, sier Beckham. 

– Kan ikke brukes som en omvei

LOs juridiske avdeling har gjort en foreløpig vurdering av Comod-plattformen. De mener flere ting bør undersøkes nærmere.

Ett av spørsmålene, er om faste deltidsansatte ikke får ekstravakter fordi vaktene legges ut i appen.

Tidligere har HK-ung sjef Marita Henriksen sagt til FriFagbevegelse at jobbplattformen har ført til at ansatte får færre vakter og at det går spesielt utover de unge. 

Ifølge LO-juridisk har deltidsansatte fortrinnsrett til utvidet stilling og ekstravakter.

Hvis en butikk rutinemessig legger vakter i appen uten først å vurdere egne deltidsansatte, kan det derfor være problematisk.

«Appen kan ikke brukes som en omvei rundt deltidsansattes rettigheter», skriver LO-juridisk i vurderingen.

Innleid eller vikar?

En annen ting juristene i LO mener er uklart, er om de som bruker appen har et arbeidsforhold eller om de er innleid.

Comod selv ser på dem som oppdragstakere, men LO-juridisk mener at en slik betegnelse i seg selv ikke er godt nok. Det er hvordan arbeidet utføres, som har noe å si.

«Når en person arbeider på virksomhetens arbeidssted, til tidspunkt virksomheten har bestemt, med virksomhetens oppgaver, rutiner og ledelse, kan det tale for at personen i realiteten står i et arbeidsforhold», skriver LO-juridisk.

Dette har også to arbeidsrettsadvokater problematisert i et innlegg i Dagens Næringsliv. 

– Comods modell, der oppdragene blant annet omfatter tradisjonelle vakter i butikk, bar og på arrangementer, ligner arbeidsrettslig mer på klassisk vikarbruk enn på oppdrag, skriver arbeidsrettsadvokatene Ragnhild Loen Rafto og Mia Nøkleby.

For å kunne si noe mer sikkert om dette, trengs det en nærmere vurdering av disse kontraktene, mener LO-juridisk.

De har ikke konkludert med at Comod er ulovlig. Deres foreløpige vurdering er at appen ikke nødvendigvis er ulovlig i seg selv, men at bruken kan komme i konflikt med arbeidsmiljøloven.

Gründeren: – Ikke noen ulovlig virksomhet

– Beskrivelsen av Comods forretningsmodell og antydningene om at virksomheten drives ulovlig, er alvorlige og uriktige, sier Comod-sjef Emilie Engli. 

Hun forklarer at plattformen ikke er part i oppdragsavtalen mellom oppdragsgiverne og oppdragstakerne.

Comod er heller ikke arbeidsgiver for de som tar oppdrag, leier ikke ut arbeidskraft og tar ikke betalt av oppdragstaker for formidlingstjenesten.

– Comods modell innebærer derfor ikke noen ulovlig virksomhet.

Om et konkret oppdrag arbeidsrettslig skal anses som et arbeidsforhold, mener hun må vurderes ut fra de faktiske forholdene mellom oppdragsgiver og oppdragstaker.

– Det gir ikke grunnlag for å konkludere med at Comods forretningsmodell er ulovlig.

Engli svarer ikke direkte på hvilke rettigheter oppdragstakerne har, men viser til et tidligere svar som sier at de er forsikret ved sykdom og ulykke. 

Heier på å ansette folk på heltid

– Det virker ikke som kritikerne kjenner hverdagen i butikk, servering og service særlig godt. Bedriftene vil ha faste ansatte og folk som kjenner butikken, rutinene og kundene. Hvis de kan bruke noen som kjenner stedet fra før, gjør de selvfølgelig det, sier Engli.

– Comod dekker behovet når den faste bemanningen ikke strekker til, for eksempel ved fravær, sesongtopper eller arrangementer, fortsetter hun.

Videre sier Engli at når en bedrift har varig behov, oppfordrer de dem til å ansette på heltid. 

– Det heier vi på, sier hun og legger til:

– Nye løsninger utfordrer etablerte måter å organisere arbeidslivet på. Det er uheldig dersom utgangspunktet når noen forsøker å skape noe nytt, gi folk flere arbeidsmuligheter og løse et dokumentert behov, er å lete etter argumenter for hvorfor det ikke skal være lov.

SV-nestlederen: – Frykter at unge ikke sier fra

– Jeg tror denne appen, i stedet for å løse problemet med hull i vaktplaner, skaper ny problemer, sier Marian Hussein, nestleder i SV og stortingsrepresentant.

– Vi burde heller snakke om hvordan vi skaper flere trygge veier for unge inn i arbeidslivet. Jeg vet at det er mange unge mennesker ønsker å jobbe, og er lei av å få stillinger på 10 prosent, men i realiteten jobber 70 prosent. 

– Arbeidsledigheten blant unge har økt. Er det ikke bedre å ha en slik plattform enn ikke noe jobb i det hele tatt?

– Jo, og det er problemet i vår tid. Det er for mange arbeidsgivere som tar kortsiktige løsninger, i stedet for langsiktige løsninger.

Hun frykter at dette kan føre til at unge som kommer inn for én enkelt vakt, ikke tør å spørre om hjelp eller si fra om kritikkverdige forhold.

– Jeg er redd for at vi får enda større utrygghet i arbeidslivet. Så her må både regjeringen sammen med arbeidstilsynet og trepartssamarbeidet, snakke sammen om hvordan man kan unngå dette.