Tusenvis av arbeidsavtaler må endres

– Dommen endrer spillereglene. Den forandrer hvordan praksis skal være.

Det sier direktør for arbeidslivsavdelingen i Nito, Linn Marie Schilling Tjensvold. 

Nito var partshjelp i Høyesterett sist uke da tidligere prosjektleder, og Nitomedlem, Dag Werner Blaich vant mot sjefen etter å ha tapt i både tingretten og lagmannsretten.

Høyesterett slo fast at Blaich ikke styrte arbeidshverdagen sin fritt nok til å unntas reglene for arbeidstid, også kalt «særlig uavhengig stilling». 

Det er ment som et snevert unntak, men brukes flittig i norsk arbeidsliv. Dommen kan derfor få konsekvenser for mange arbeidsgivere.

– Dette har blitt praktisert feil. Det vil få konsekvenser for store deler av norsk arbeidsliv, sier leder for LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen. 

– Handler ikke om penger

Etter at selskapet Blaich jobbet for gikk konkurs, krevde han 460.000 kroner i erstatning for 1000 timer overtid.

Sjefen mente han hadde en «særlig uavhengig stilling». Det innebærer at han selv styrer arbeidstid og arbeidsmengde, og derfor ikke hadde krav på overtidsbetaling.

Høyesterett mente derimot at Blaich i praksis ikke hadde denne friheten.

Han kunne verken si nei til arbeidsoppgaver, bestemme over egen arbeidsmengde, eller når arbeidet skulle gjøres, skriver Høyesterett.

Dommen fra Gulating lagmannsrett ble opphevet, og de må ta stilling til erstatningskravet på nytt. 

– Dette handler om veldig mye mer enn overtidskrav og penger. Det handler om å sikre forsvarlig belastning og en rimelig balanse mellom jobb og privatliv, sier Tjensvold i Nito.

– Praksisen har sklidd ut

I arbeidsmiljøloven har en «særlig uavhengig stilling» vært ment som et unntak, men blitt brukt langt oftere. 

Nitos lønnsstatistikk viser at 25 prosent av deres medlemmer i privat sektor har en slik stilling. Det er gjerne prosjektledere og ingeniører.

Tjensvold tror det er flere grunner til at dette er blitt så vanlig. 

– Det kan være alt fra lite bevissthet om at arbeidstid kan reguleres veldig fleksibelt gjennom løsninger som allerede ligger i loven, til et ønske om å spare penger.

Fagforeningen håndterer årlig mellom 200 og 300 saker om unntaksbestemmelsene.

– Det er mye i dommen fra Høyesterett som sier at praktiseringen av unntaket er ment å være streng, og så er det praksisen som har sklidd ut. Nå er det på tide å vende tilbake til lovens utgangspunkt om at det er en snever unntaksregel, sier Tjensvold.

Arbeidsavtaler må endres

Dommen kan nå føre til at arbeidsgivere må stramme inn og gå igjennom bruken av unntaket, mener Tjensvold. 

Hun er ikke den eneste. 

– Det er sikkert hundrevis, for ikke å si tusenvis, av arbeidsavtaler som nå må endres.

Det sier lederen for juridisk avdeling i LO, Atle Sønsteli Johansen.

Til og med HR-selskapet Simployer går nå ut og ber arbeidsgivere som bruker «særlig uavhengig stilling» om å gjennom stillingene på nytt. For ansatte uten reel frihet over egen arbeidstid kan ha krav på overtidsbetaling, skriver de i en pressemelding.

Dag vant i Høyesterett: – Jeg er litt ferdig med bransjen

Tjensvold mener det viktigste er at de verste eksemplene på bruken, slik som Dag Blaichs, skal opphøre.

– De bør opphøre ganske raskt.

Over tid tror sjefen for Nitos arbeidslivsavdeling at det vil bli færre som har en slik stilling.

– Kanskje virksomhetene blir mer bevisste på hvilke muligheter som ligger i å regulere arbeidstid på en annen måte, slik at du kan faktisk ha arbeidstid og fortsatt fleksibilitet.

Gjelder mange yrker

Det er ikke bare prosjektledere som bruker dette unntaket. Butikksjefer har også «særlig uavhengig» stillinger.

HK-nytt har tidligere skrevet om butikksjef Kristin Sælid som jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp. Hun har en slik stilling som gjør at hun ikke har rett til overtidsbetaling, og går glipp av 87.000 kroner i året. 

Sjefen for LO-advokatene sier også at det har vært et overforbruk av slike stillinger.

– Hvis du ikke har fast oppmøtetid, stor frihet til selv å velge når du skal utfylle arbeidsoppgavene dine, og kanskje også har høy lønn, så har man normalt ansett det som en «særlig uavhengig stilling». Det holder ikke, ifølge Høyesterettsdommen, sier Johansen.

Det er fordi du i tillegg også må ha påvirkning på arbeidsmengden din, og når arbeidet skal utføres.

Johansen tror også at mange butikksjefer, ledere av ferskvaredisker og andre i hotell og restaurantbransjen nå bør sjekke arbeidsavtalene sine. 

– Det er sikkert mange der som har blitt definert som en «særlig uavhengig stilling», fordi de har personal- og lederansvar. Det holder heller ikke.

– Ikke aksepter lønnsnedsettelse

Har du en «særlig uavhengig stilling», men får ikke styre egen arbeidstid eller egne oppgaver?

Da er både Tjensvold i Nito og Johansen i LO enige om hva du burde gjøre:

Gå igjennom arbeidsavtalen og snakk med en tillitsvalgt.

Hvis arbeidsgiver vil fjerne «særlig uavhengig stilling» og innføre fast arbeidstid, er det også én annen ting Tjensvold mener du bør passe på:

– Ikke aksepter lønnsnedsettelse.

Ansatte i slike stillinger har gjerne litt høyere lønn. Da kan det være lett å tro at lønna må ned når man får fast arbeidstid. Det trenger ikke å stemme, sier Tjensvold.

– Jeg tror det er viktig at folk ikke tenker at frihet i arbeidsforhold blir borte fordi man får arbeidstid. For loven har massevis av mekanismer for å lage gode løsninger for en fleksibel arbeidstid.