Stortinget feirer 100-årsjubileum for stemmerett også for fattigfolk
I år er det 100 år siden Stortinget bestemte at også folk på fattighjelp skulle få rett til å stemme ved valg. Nå starter markeringen av jubileet.
JOBB
17. juli 1919 opphevet Stortinget Grunnlovens bestemmelse, paragraf 52d, om at stemmerett skulle suspenderes dersom man mottok fattighjelp.
Stortinget startet mandag sin markering av 100-årsjubileet, der de vil formidle historien og tilrettelegge for debatt om demokratisk deltakelse i dag.
– Vedtaket i 1919 var viktig fordi det først var fra da sosial og økonomisk status eller personlige egenskaper ikke lenger var det som avgjorde hvem som fikk lov til å stemme eller ikke. Dermed ble retten til å stemme en menneskerett i Norge, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.
– Selv om alminnelig stemmerett for alle over 25 år ble innført i 1913, da også kvinner fikk stemmerett ved stortingsvalg, ble allmenn stemmerett først reell da utestengelsen av dem som mottok fattighjelp ble fjernet i 1919, legger hun til.
I den perioden bestemmelsen gjaldt var det på det meste 47.500 personer som var utestengt fra å stemme. Dette utgjorde drøyt 4 prosent av de stemmeberettigede.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes benytter anledningen til å minne om at man ikke skal ta dagens demokratiske friheter for gitt.
– 100-årsjubileet for allmenn stemmerett er en påminnelse om at de demokratiske frihetene vi i dag tar for gitt, ikke kom av seg selv. De som kjempet for utvidet stemmerett ble forfulgt, og ideene om stemmerett for alle ble i lang tid avfeid fra Stortingets talerstol, et Storting som også den gang så på seg selv som demokratisk og frihetselskende, sier han.
• Fra 2013: Stortinget feiret 100-årsjubileet for kvinners stemmerett
