Kjærlighet og frihet

Mohamed Ben Attia Min arabiske vår

Publisert

Mohamed Ben Attia

Min arabiske vår

Mohamed Ben Attia

Min arabiske vår

Det går en film på kino nå du absolutt bør få med deg. Den heter «Min arabiske vår» og ble første gang i Norge vist på den internasjonale filmfestivalen TIFF i Tromsø i januar i år.

Tittelen spiller på begivenheten som startet det politiske og sosiale tøværet i store deler av den arabiske verden – opprøret i Tunis, hovedstaden i Tunisia, 14. januar 2010.

Hovedpersonen Hedi er en 25 år gammel gutt som elsker å tegne tegneserier. Han har en dominerende mor, og en bror Ahmed, som har flyttet fra Tunisia og bosatt seg i Frankrike. Hedi skal snart gifte seg med en ung kvinne fra hjembyen, den billedskjønne Khedija, et typisk tradisjonelt tvangsekteskap og som symboliserer den gamle tid. Det framkommer i en litt seinere scene i filmen at de to har svært lite til felles – de har ikke opplevd noe sammen, sånn Hedi oppfatter det. Alt er bare proforma og tradisjon.

Hedi livnærer seg ved å jobbe i et firma som selger biler - Peugeot. En jobb han brenner ualminnelig lite for. En dag sendes han på jobbreise til turistbyen Mahdia.

Her møter han den sterke kvinnen Rym som arbeider som danser på det hotellet Hedi bor på. Rym er etter tunisiske målestokker ei frigjort jente på 30 år, mer bereist enn noen han tidligere har møtt. De forelsker seg sjølsagt i hverandre, Hedi endrer seg – hva skal han gjøre nå? Rym skal snart videre til en ny jobb i Frankrike – hun er fri, frank og vakker. Ikke uoppnåelig, men da må han antagelig bli med henne. For kanskje kommer hun ikke tilbake. Rym er ikke sikker, Rym vil gripe de sjansene hun får – og de sjansene ligger ikke nødvendigvis i det konservative Tunisia.

Alt planlegges til den minste detalj, Hedi tar det nødvendige oppgjøret med sin mor, sin tilkommende ektefelle og sin storebror Ahmed. Mor og Khedija skjønner ikke hva det handler om, broren forstår tegningen. Han er på samme planet sjøl – det er derfor han bor i Frankrike – ikke i Tunisia eller et annet Nord-Afrikansk land.

For Hedi blir kjærligheten synonymt med friheten. Dette er en flott kjærlighetshistorie – en ekte love story – der happy ending nærmest er uunngåelig. Overraskende nok, får vi en omvendt hollywoodsk avslutningsscene.

Sånn sett følte jeg meg litt snytt da jeg forlot kinomørket. Samtidig innså jeg realismen – den arabiske våren er jo som kjent også i virkeligheten utsatt. Men etter enda litt mer betenkningstid, skjønte jeg likevel at jeg hadde sett en tankevekkende og følelsesmessig berørende film. Og det er tross alt det viktigste med god kunst.

Powered by Labrador CMS