Tom ble syk etter konflikt. Han kom aldri tilbake på jobb

I februar 2023 er det ganske surt vintervær i Oslo. Utenfor lageret 360 Logistic på Haraldrud i Oslo har 14 medlemmer i Fellesforbundet dratt på seg de gule streikevestene.

I over ett år har de forsøkt å komme til enighet med arbeidsgiver om en tariffavtale på arbeidsplassen. Etter forhandlinger og meklinger hos Riksmekleren har partene ikke blitt enige.

Bedriften har tilbudt en tariffavtale med lønn og vilkår som er langt under det som er vanlig i bransjen.

Tom Vaughan flyttet fra England til Norge i 2020. Han hadde ikke noe nært forhold til fagbevegelsen før han kom hit. Nå er han plutselig streikeleder for de streikende lagerarbeiderne.

– Ingen av oss hadde vært medlem av en fagforening før og ingen hadde streiket. Det var en veldig bratt læringskurve, sier Vaughan.

Liten kunnskap om fagbevegelsen

Vaughan hadde lite kunnskap om rettigheter i arbeidslivet og fagbevegelsen da han kom til Norge. Det samme gjaldt for kollegene på lageret, forteller han. De fleste av dem var utenlandske arbeidstakere, forteller Vaughan.

– Det var litt ironisk at det var oss arbeidsinnvandrere som kjempet for den norske modellen, sier Vaughan og smiler.

Støtten de streikende fikk fra avdeling 4 i Fellesforbundet, Oslo Transportarbeiderforening, var god, forteller Vaughan. Han fikk oppleve fanemarkering der «hele fagbevegelsen» møtte opp foran lageret.

LO-leder Kine Asper Vistnes, som på det tidspunktet var nestleder i Fellesforbundet, holdt appell på fanemarkeringen i mars 2023.

«Dere har en million fagorganiserte i ryggen. Vi står sammen med dere, for denne kampen er vår felles kamp», sa Vistnes til stor jubel fra de fremmøtte.

– Jeg visste ikke hva en fanemarkering var og hadde ikke sett dette før. Det dukket opp over hundre fagforeningsfolk og mange faner. Det var rørende. Det var solidaritet i praksis, sier Vaughan.

 Gikk ut over helsen

Men å stå på streikevakt hver eneste dag og å stå opp mot ledelsen på lageret, kostet mye.

Streiken og perioden i forkant satte seg i kroppen, forklarer han. Han ble svimmel, fikk smerter flere steder i kroppen og ble nedstemt.

I perioder sov han dårlig fordi han ble liggende og tenke på streiken og kollegene.

– Streiken påvirket min mentale helse ganske kraftig. Kroppen min var i konstant konfliktmodus. Det var mye kjør fra ledelsen, og jeg var heller ikke den beste i norsk på det tidspunktet, sier han.

Kom ikke tilbake på jobb

Etter sju uker med streik var tariffavtalen i boks. Da skulle jobben med å utvikle arbeidsplassen starte for alvor.

Men da streiken var over og Tom Vaughan skulle tilbake på jobb, klarte han ikke det. Konflikten med ledelsen opplevdes som for belastende. Han ble langtidssykmeldt etter én arbeidsdag og kom aldri tilbake på jobb på 360 Logistic

Historien hans er ikke unik.

Flere tillitsvalgte som har stått i harde konflikter på arbeidsplassen, forteller at tiden etter at det hele er over, kan være vanskelig.

Det erfarte også Christoffer Heggholmen ved Bertel O. Steen i Bergen. Han er i dag sekretær i klubben på det ene av de tre verkstedene i byen.

I 2022 dagset Heggholmen og kollegene i seks uker for høyere lønn. Perioden med dagsing sitter fortsatt i, forteller Heggholmen.

Skrudde ned arbeidstempoet

Ved dagsing, eller gå-sakte-aksjon, setter de ansatte ned arbeidstempoet. Med 45 prosent av full arbeidsinnsats blir lønna redusert tilsvarende. Det fører til at bedriften taper penger, kundene kan bli utålmodige.

Kampmiddelet brukes i forbindelse med lokale forhandlinger. Ikke alle overenskomster tillater det, men det finnes flere muligheter hvis du er organisert i Fellesforbundet.

Målet er å få ledelsen tilbake til forhandlingsbordet med et bedre tilbud i kroner og øre.

Hang etter i lønnsutviklingen

– Det var ikke dette oppgjøret alene som var så dårlig. Det handlet om at vi over tid mente vi hadde fått for lite og var blitt hengende etter. Vi følte oss ikke respektert i de lokale forhandlingene, sier Heggholmen, som på den tiden var klubbleder i Bertel O. Steen.

Han forteller at da de stemte over om de skulle dagse eller ikke, forsikret klubben seg om at alle medlemmene visste hva de stemte ja til.

– De var innstilt på å gjøre det, og de var godt opplyste om hva dagsing innebar, sier han.

Rammet økonomien

Klubben visste at gå-sakte-aksjonen ville ramme bedriften økonomisk. De visste også at det ville slå hardt ut for de 79 medlemmene som måtte klare seg på under halv månedslønn.

Heggholmen var likevel ikke forberedt på hvor krevende perioden med dagsing skulle bli.

De tillitsvalgte trodde de skulle komme seg fort tilbake til forhandlingsbordet. Slik gikk det ikke.

– Medlemmene var misfornøyde fordi det ikke ble noen bevegelse i forhandlingene. Ledelsen ga oss beskjed om at de ikke hadde noe mer å gi. Det irriterte medlemmene og ga press på oss tillitsvalgte, sier han.

Etter seks uker kom det et tilbud på bordet som medlemmene sa ja til. Det var ikke fullt gjennomslag, men de kunne stemme ja.

På felgen

Men da resultatet var i boks, merket Christoffer Heggholmen at han var mentalt sliten. Han beskriver det som å være på felgen. Tiden som fulgte, ble krevende.

– Jeg opplevde god dialog med ledelsen underveis. Etter konflikten merket jeg en mer underliggende irritasjon, forteller han.

Fordi han sto i front som tillitsvalgt, er Heggholmens opplevelse at det ble mer person enn sak fra ledelsen da samarbeidet mellom skulle gjenopptas. Han beskriver det som en motvilje mot ham som tillitsvalgt.

– Vi valgte å bytte tillitsvalgt og jeg trakk meg ut av forhandlinger for å se om dette kunne avhjelpe situasjonen, sier han.

Heggholmen forteller at det har skjedd flere endringer på arbeidsplassen etter dagsingen i 2022. Han sier de blir møtt med mer respekt i de lokale forhandlingene som har vært etterpå. Men selv om klubben blir lyttet til i forhandlinger, mener han at det har blitt vanskeligere å samarbeide rundt det å utvikle bedriften.

Vanskelig for alle parter

Det var ikke bare de tillitsvalgte som opplevde konflikten som vanskelig.

– Saken var nok tilsvarende krevende for bedriften i denne perioden både ovenfor kunder og ansatte som ikke var en del av konflikten, skriver daglig leder ved Bertel O. Steen Kokstad, Dag Nilsen, i en e-post til LO-Aktuelt.

Han erkjenner at ting kunne vært løst annerledes «fra begge sider». Nilsen kjenner seg likevel ikke igjen i Heggholmens beskrivelse av tiden etter dagsingen.

– Bertel O. Steen er en bedrift med lang historie. Vi har en kultur for at mange av våre medarbeidere er organisert og forholder oss til det på en profesjonell måte i dialogen med våre tillitsvalgte, skriver han.

Skille sak og person

Heggholmen vil ikke avskrive dagsing som et godt verktøy, men mener klubber og tillitsvalgte må tenke seg tenke nøye om før de bruker det.

Bilmekanikeren har ett råd til tillitsvalgte som står overfor en tilsvarende situasjon.

– I en konflikt må man skille sak og person, og vi må klare å legge ting bak oss. Når man er ferdig, så er man ferdig, er rådet fra Heggholmen.

I dag mener Heggholmen at klubben og ledelsen burde tenkt annerledes etter at dagsingen var avsluttet.

– Vi skulle satt oss ned rett etter at konflikten var avsluttet for å snakke igjennom det som skjedde. Det hadde hjulpet begge parter, mener han.

 En svensk fighter

For det er fullt mulig å bevare samarbeidet etter en konflikt. Det mener hovedtillitsvalgt Jens Hermansson ved ISO-bedriften Kaefer AS.

Da Kaefer-klubben gikk til dagsing i 2017, var Hermansson og klubben allerede opptatt av hva som skulle skje den dagen konflikten tok slutt.

– Det er mange eksempler på tillitsvalgte som begir seg inn i saker og konflikter og så vet de ikke alltid hvordan de kommer seg ut igjen. Skal du gå inn i en konflikt må du ha en plan på hvordan du kommer deg ut også, råder Hermansson.

Kaefer leverer tjenester innen isolering, stillas og overfalte-arbeid til oljeselskaper som Equinor og Aker BP. Bedriften har hovedkontor i Stavanger, men Hermansson utfører mye av vervet fra sitt hjemmekontor i utkanten av Uddevalla i Sverige.

De rundt 580 Fellesforbundet-medlemmene i selskapet er spredd på ulike oljeinstallasjoner i Nordsjøen, forklarer han.

Satte hardt mot hardt

Høsten 2017 satte Fellesforbundet-klubben i Kaefer hardt mot hardt i de lokale lønnsforhandlingene. Da gikk klubben til dagsing etter at de lokale lønnsforhandlingene brøt sammen.

– Vi satte ned foten og sa til ledelsen at nå får det være bra, sier svensken til LO-Aktuelt.

En grunn til at dette kampmiddelet kunne fungere i Kaefer var at de ansatte hadde samlet seg i en stor klubb, sier Jens Hermansson. Tidligere hadde de vært i to ulike klubber, både i Safe og Fellesforbundet.

– Det dummeste man kan gjøre er å ha to klubber på arbeidsplassen. Ledelsen i en bedrift vil automatisk gå etter det svakeste punktet. Vi var en klubb og vi var enige om hvorfor vi gjorde dette. Da hadde ikke ledelsen den muligheten til å gå etter den svakeste delen, mener Hermansson.

Møter ikke ledelsen i hverdagen

Hermansson sier at han ikke var bekymret for tiden etter konflikten i Kaefer i 2017. Før de gikk ut i dagsing sørget Hermansson og klubben for å informere medlemmene godt. Klubben hadde forsikret seg om at de hadde medlemmene i ryggen, de var nøye med å sende ut informasjon både før de satte i gang og under selve konflikten.

I Kaefer er de ansatte spredd på mange ulike plattformer.

– Sjefene som vi i klubben forhandler med, har vi ikke så mye med å gjøre i arbeidshverdagen. Det er både på godt og vondt, mener han.

Hermansson sier at han er klar over det er lettere for ham og de tillitsvalgte i Kaefer når han ikke ser eller møter ledelsen hver dag.

Men når partene holder seg profesjonelle ovenfor hverandre, er det lettere å legge bort stridsøksen etterpå, mener han.

– I et møterom skal det være høyt under taket. Det skal være kun jobb vi diskuterer, ikke noe privat. Man skal legge bort alt annet. Jobb er jobb, privatliv er privatliv. Det er et råd jeg har til alle tillitsvalgte, sier svensken.

Endte opp hos Riksmekleren

Etter ni uker med dagsing i 2017 endte konflikten hos Riksmekleren. De ansatte fikk ikke så mye mer i lønnsøkning enn det bedriften hadde tilbudt. Men fordi de satte ned foten i 2017, har Kaefer vært et lokomotiv i lønnsutviklingen i ISO-bransjen i årene etterpå.

– Vi ga tydelig beskjed om at hvis dere ikke tar oss seriøst, så vet dere hva som kommer. I dag ligger en fagarbeider hos oss 33 kroner over garantilønnsbestemmelsene. Dette er takket være aksjonen i 2017, sier han.

Jens Hermansson sier at etter at en konflikt er over, så må du som tillitsvalgt være forberedt på å begynne å jobbe sammen med ledelsen igjen.

Hermansson mener det er flere grunner til at han og de andre de tillitsvalgte kom seg gjennom konflikten på en god måte i 2017. Medlemmene var godt informert på forhånd og klubben hadde de i ryggen. Klubbstyret var gode på å fordele arbeidsoppgaver. Og de var forberedt på å begynne å jobbe med ledelsen igjen etter konflikten. 

 Forbereder på alle utfall

Kjetil Larsen jobber i organisasjonsavdelingen i Fellesforbundet. Han sier at det er både forbundet sentralt og lokalavdelingenes ansvar å forberede medlemmene på en konflikt og utfallet av den. Både på seier og nederlag.

– Det er så viktig at folk ikke blir dytta ut i en konflikt, men at de eier den sjøl. Vi skal bidra til å diskutere utfall og konsekvenser slik at de tar et opplyst valg om man vil ta en kamp eller ikke, sier Larsen.

Det finnes ikke noe kriseteam eller psykologer som står klare for de tillitsvalgte etter en konflikt. Fellesforbundet har flere ganger har diskutert hvem som skal være den tillitsvalgtes tillitsvalgt, men at det finnes ikke noe godt svar på dette, sier han.

– Av og til opplever vi at de som har stått i front i en kamp, velger å slutte i bedriften etterpå fordi det blir for vanskelig. Det ansvaret ligger delvis på oss, men først og fremst på arbeidsgiverne, mener Larsen.

Må ha medlemmene i ryggen

Larsen mener at fagbevegelsen kan bli flinkere til å ivareta medlemmer og tillitsvalgte etter en konflikt. Men uansett hvilken kamp man skal ut i, så er det en ting som gjelder.

– Det beste forsvaret og det beste vernet enhver tillitsvalgt har, er å ha de andre medlemmene med på laget, sier Larsen.

Han legger til at de fleste av medlemmene som står i front for en arbeidskonflikt, gjør det fordi de vil det og tror på det de kjemper for.

Larsen sier at de aller fleste tariffavtalene i Fellesforbundet kommer på plass uten lange kamper og streik

– Fagbevegelsen kan bli flinkere til å ta vare på folk når det går galt. Men vi må også bli mye flinkere på er å ha en skikkelig fest når vi vinner. Mer marsipankake og brus når vi vinner, oppfordrer han.