Flere saker
Dette er en sak fra
Magasinet for fagorgansierte
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Les mer fra oss
For 20 år siden kunne avisbudjobben være en gullgruve. Nå føler budene i Helthjem seg underbetalt og overarbeidet.
OSLO: Mens folk på Lambertseter gjør seg klare for senga, begynner arbeidsdagen til Marius Bozesan og kollegene hans. Klokka nærmer seg midnatt på budsentralen til Helthjem.
Ingen av budene vet helt hva som venter dem når de kommer på jobb. Det første de gjør, er å ta en kikk i hyllene.
Hvor mye blir det i natt?
Marius får øye på stabler med tykke magasiner.
– Hva er dette? Disse har jeg ikke sett her før, sier han.
Han sukker.
– Da blir det en lang natt. Igjen.
Marius Bozesan fra Romania har jobbet som bud i over 12 år.
Da han begynte, handlet jobben først og fremst om aviser. Nå møter han pakker, magasiner og matleveringer når han kommer på jobb.
– Jobben er blitt noe helt annet. Men rutene måles fortsatt som om vi bare leverer aviser, sier han.
For budene handler arbeidsdagen om stadig nye oppgaver og en arbeidsmengde som kan variere kraftig fra natt til natt.
– Hvor lang tid jobben tar, er et lotteri hver eneste dag. Vi vet aldri hva som venter når vi kommer på jobb, sier Marius.
Budene får betalt ut fra arbeidstid som fastsettes gjennom oppmåling av rutene.
Flere mener systemet ikke lenger fanger godt nok opp jobben de faktisk gjør.
Denne natta forteller bud etter bud den samme historien.
De mener rutene er beregnet for kort, og at de derfor må føre mertid svært ofte.
Mertid betales som ordinær arbeidstid. Lønna for nattarbeidet er 280 kroner timen, pluss eventuelle ansiennitetstillegg.
– Jeg tjener omtrent det samme nå som for ti år siden, sier Linas fra Litauen.Han mener lønnsøkningene blir spist opp når ruter slås sammen og den beregnede arbeidstida kuttes.
– De sier at avisene blir færre. Så slår de sammen to ruter til én. Men det betyr ikke at jobben blir mindre. Da får vi bare flere pakker, flere magasiner og et større område å dekke.
Flere rundt han nikker.
– Det føles som tyveri, sier Marius.
Helthjem avviser imidlertid at den totale mengden har økt.
Ifølge administrerende direktør Arild Løkken i Helthjem Distribusjon Oslo har antallet distribuerte produkter i Oslo falt med mellom 40 og 60 prosent de siste fem årene, avhengig av produktkategori.
Når rutene legges om, sier selskapet at det blant annet tas hensyn til produktmengde, boligtype og rutelengde.
For mange år siden besto jobben først og fremst av å levere aviser.
Nå skal budene også levere og hente pakker, levere mat på døra, fotografere leveringer, lade kjøretøy og finne nye leveringsadresser.
– Avisbudavtalen er laget for aviser. Nå leverer vi alt mulig, sier Marius.
Flere av budene peker på forskjellen mellom å legge en avis i en postkasse og å levere en pakke helt fram til døra.
– Noen steder ligger huset langt fra postkassa. Da må du gå fram og tilbake med pakken, levere den, ta bilde og dokumentere leveringen, sier Marius.
Budene mener det er kjernen i problemet:
Arbeidet er blitt et annet. De mener systemet for å måle arbeidstida ikke har fulgt etter.
Helthjem er enig i at distribusjonsarbeidet har endret seg vesentlig, men avviser at nye produkter ikke fanges opp i oppmålingene.
Selskapet opplyser at magasiner har vært en del av distribusjonen siden 2003 og pakker siden 2015, og at de ulike produktene inngår når rutene måles.
Ingen av budene Magasinet for fagorganiserte snakker med på Lambertseter har 100 prosent fast stilling. Flere forteller at de ønsker full stilling.
– Dette skulle vært en fulltidsjobb. Så skulle man fått overtidsbetalt, sier Marius.
Deltidsansatte som jevnlig jobber mer enn stillingsprosenten, kan ha krav på større fast stilling. Arbeidsmiljøloven sier at stillingen skal tilsvare den faktiske arbeidstiden de siste 12 månedene, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet er borte.
Alle budene i Helthjem er fast ansatt og omfattet av tariffavtale med Fellesforbundet, men stillingsprosentene varierer. Klubbleder Jan Svenningsen sier mange ligger rundt 80–90 prosent.
– Den største utfordringen er at de ikke får tilbud om nok arbeidstimer til at det blir en lønn de kan leve av. Det gjelder særlig nye bud som må begynne med bare én fast rute, sier han.
Helthjem opplyser at selskapet har 285 bud i Oslo. Rundt 100 av dem har arbeidsavtaler på 95 prosent eller mer. Selskapet har ikke oppgitt hvor mange som har 100 prosent fast stilling.
Det er oppmålingen av rutene som skaper mest frustrasjon.
Ifølge avisbudavtalen kan bud gjennom den tillitsvalgte kreve kontrollmåling dersom de mener ruta er feil beregnet. Tidspunktet skal normalt avtales slik at oppmålingen gjennomføres innen 14 dager.
Problemet, forteller budene, er at det kan ta lang tid.
– Det kan gå et halvt år før noen kommer og måler, sier et av budene.
Budet fikk ny rute i september, men måtte vente til våren året etter før den ble kontrollmålt.
– I mellomtida førte jeg ekstra tid nesten hver dag.
Helthjem bekrefter at oppmålinger har tatt lengre tid i forbindelse med en omfattende revisjon av rutenettet.
Selskapet opplyser samtidig at dersom en ny oppmåling fører til endret rutetid, blir tiden korrigert tilbake til da ruta startet. Budet får dermed etterbetalt.
Når selve målingen gjennomføres, følger en representant fra bedriften og en tillitsvalgt budet på ruta.
Marius er svært misfornøyd med resultatet av sin siste oppmåling.
– Jeg brukte 204 minutter på ruta. Bare 194 minutter ble godkjent.
Helthjem forklarer at registrert tid kan reduseres dersom bedriftens representant og den tillitsvalgte er enige om at det har oppstått forhold som ikke skal inngå i den ordinære rutetiden.
Magasinet for fagorganiserte har gått gjennom Marius' mertidsskjemaer. Fra rutene ble endret i september 2025 og fram til utgangen av mars 2026 viser skjemaene rundt 226 timer registrert mertid, i gjennomsnitt rundt én time og 37 minutter per arbeidsdag.
Etter at rutene ble målt på nytt, faller mertida kraftig. I resten av materialet fra 2026 er gjennomsnittet rundt 23 minutter per arbeidsdag. Mertida blir betydelig mindre, men forekommer fortsatt nesten hver dag. Store og varierende mengder pakker og magasiner går igjen i mertidsskjemaene. Enkelte dager er også ekstraruter, opplæring og værforhold ført opp.
Helthjem har 285 bud fordelt på 460 ruter i Oslo. Etter ruterevisjonen er 113 ruter kontrollmålt. Ifølge administrerende direktør Arild Løkken blir rutetida satt noe opp i de aller fleste rutene som måles på nytt. Han peker samtidig på at det først og fremst er bud som mener ruta er satt for kort, som ber om kontrollmåling.
Helthjem opplyser at det i 2026 er utbetalt tillegg tilsvarende rundt 9 prosent av den fastsatte rutetida. Selskapet sier at dokumentert mertid som leveres i tide, blir utbetalt. Helthjem har ikke oppgitt hvor stor andel av innrapportert mertid som blir avslått eller korrigert.
Magasinet har også gått gjennom en rekke av Marius' lønnsslipper.
De viser flere senere korrigeringer og utbetalinger. På én lønnsslipp er 47,5 timer ført som «for lite utbetalt lønn». Senere er ytterligere 5,22 timer ført på samme måte.
På lønnsslippen fra september 2026 er det ført 97 timer på lønnsarten «overtid 100 %», tilsvarende rundt 28.700 kroner.
Helthjem sier at det «fra tid til annen» kan oppstå feil som fører til etterbetaling, men beskriver omfanget som lite.
Selskapet peker samtidig på at utbetalinger også kan komme måneden etter dersom for eksempel sykmeldinger eller lønnsskjemaer blir levert for sent.
Klubbleder Jan Svenningsen mener logistikken er en viktig årsak til at arbeidsmengden varierer så mye fra natt til natt.
– Systemet er for dårlig. Budene får veldig stor variasjon i arbeidsmengden, sier Svenningsen.
Han peker på at nye produkter kan komme inn på rutene på kort varsel.
– Det er jo ikke uvanlig at det kommer masse magasiner. Da må budet føre mertid, men spørsmålet er om man skal ha mertid hver dag, sier han.
Helthjem avviser ikke at arbeidsmengden varierer.
Selskapet opplyser at det er i dialog med klubben om løsninger som kan redusere variasjonene. Ved særlig høye pakkevolumer kan deler av volumet flyttes til neste dag.
Tidligere i år ble Fellesforbundet og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) enige om å sette ned et utvalg som skal gjennomgå sentrale deler av avtaleverket.
Blant temaene er arbeidstid, endringer i produktsammensetningen, fritidsordninger og kjøretøygodtgjørelse.
Arbeidet skal være ferdig innen november 2027.
For 20 år siden skrev Dagens Næringsliv om avisbud som kunne tjene opp mot én million kroner i året. De ble omtalt som «millionklubben».
Da var lønna tettere knyttet til hvor effektivt budet gjennomførte ruta.
Siden er papiravisene blitt færre, lønnssystemene endret og distribusjonen utvidet med langt flere typer produkter.
Helthjem peker selv på at dagens distribusjonsarbeid er vesentlig annerledes enn avisbudjobben tariffavtalen opprinnelig ble utviklet for.
Det er vanlig å arbeide seks netter i uka. Bare natt til søndag er fri.
Mange av budene Magasinet møter, forteller at de ofte arbeider mellom seks og sju timer.
– Rutene er beregnet så korte at vi faller utenfor reglene som gir rett til pause, sier Marius.
Han anslår at enkelte går mellom 30.000 og 40.000 skritt på en natt.
– Vi blir slitne. Dette er tungt arbeid.
Hvor skal pausen tas?
Marius trekker på skuldrene.
– Alt er stengt. Skal vi sitte i en kald Paxter om vinteren?
Arild Løkken i Helthjem sier at bud med to ruter kan ta pause mellom rutene når de er tilbake på budsentralen. Pausen skal avtales med nærmeste leder, og gir ifølge selskapet ikke grunnlag for å registrere økt arbeidstid.
Arbeidsmiljøloven sier imidlertid at pausen skal regnes som arbeidstid dersom den ansatte ikke fritt kan forlate arbeidsplassen, eller det ikke finnes et tilfredsstillende pauserom. Helthjems egen arbeidskontrakt slår fast at ansatte som jobber mer enn fem og en halv time, har krav på 15 minutters pause.
Mouran fra Marokko viser fram den nye elbilen som er fullpakket før nattes rute.
Tidligere eide han en gammel dieselbil. Reparasjonene kom tett, og utgiftene spiste av lønna. Hvis bilen må på verksted, er budet selv ansvarlig for å skaffe leiebil.
– Den gamle bilen kostet meg mye penger. Det var alltid noe som måtte fikses, sier han.
En nyansatt kollega forteller at bilen hans ble parkert slik han lærte under den tre ruter lange opplæringen.
Da budet kom tilbake etter levering i oppganger, ventet en parkeringsbot på 660 kroner. Klokka 04 på natta.
– Jeg gjorde akkurat det jeg hadde lært. Bilen må jo stå et sted mens jeg løper fram og tilbake med leveransene, sier budet.
Et kamera og notisblokk vekker oppmerksomhet på budsentralen. Flere av budene spør:
– Er du fra Arbeidstilsynet?
Marius trekker på smilebåndet.
Så peker han rundt i lokalene.
– Se deg rundt.
Toalettet og kjøkkenet er skittent. Resten av lokalene ser også ut til å stemme overens med vaskelista, der siste signerte vask ble utført for fire måneder siden av en som heter Rune.
– Dette er et slakteri, sier Marius
Mange av budene har innvandrerbakgrunn. Alle er menn.
– Se på oss. Mange kan ikke så godt norsk. Mange kjenner ikke regelverket. Da er det lett å bli utnyttet, sier Marius.
Linas nikker.
– Vi kan bare drømme om et vanlig liv.
Administrerende direktør Arild Løkken sier at Helthjem skal følge opp forholdene på budsentralen.
– Slik skal det ikke være, skriver han til Magasinet for fagorganiserte.
Klokka nærmer seg ett.
De fleste bilene har forlatt terminalen.
Ute venter tusenvis av postkasser og dørterskler.
Marius ser etter kollegene som kjører ut i mørket.
– Vi er nattens grevlinger. Nederst på rangstigen.
Han stopper opp.
– Folk klager hvis pakka kommer for sent. De skulle bare visst hvor mye vi strever for å få gjort en god jobb. Men det blir for mye. Det skal være billig, og da går det alltid ut over noen … oss.
Klokka 07.32 tikker det inn en melding fra Marius:
«Ferdig med rutene mine nå.»
Marius drar hjem for å sove noen timer.
Andre drar rett videre til jobb nummer to.
Faglig sekretær Endre Lie i Fellesforbundet understreker at avisbudavtalen gir budene rett til å kreve kontrollmåling dersom de mener rutene er feil beregnet.
– Fellesforbundets prinsipielle syn er at alt arbeid som utføres skal lønnes. Dersom det er et varig avvik mellom faktisk arbeidstid og den tiden det betales for, bør dette undersøkes og korrigeres, sier Lie.
Han mener avisbudyrket er krevende.
– Jeg har noen ganger tenkt at jeg ikke skjønner hvordan folk holder ut i dette yrket i 20–30 år. Det er tøft nattarbeid, ofte seks netter i uka og en arbeidstid som gjør det vanskelig å leve et normalt familieliv, sier han.
I 2021 slo Arbeidsretten fast at avisbud har krav på mertidsbetaling når de bruker ekstra tid på forhold som ikke var tatt med da ruta ble målt opp.
Saken sto mellom LO og Fellesforbundet på den ene siden og NHO, Mediebedriftenes Landsforening og Innlandet Distribusjon-Lillehammer på den andre.
Innlandet Distribusjon-Lillehammer ble pålagt å etterbetale de berørte arbeidstakerne.
I dommen beskrives også utviklingen i avisbudyrket:
«Fallende avisdistribusjon forsøkes erstattet med levering av en rekke ulike produkter.»
Arbeidstakeren kan gjennom den tillitsvalgte reise krav om at budruten kontrollmåles. Tidspunktet for dette skal avtales og skje innen 14 dager. I motsatt fall kan hver av partene kreve nemndsbehandling.
Oppmålingen skal skje etter veitrafikklovens regler og omfatte alle produkter. Arbeidstidens lengde skal fastsettes på bakgrunn av denne oppmålingen.
Levering av andre produkter medfører betaling for både mertid/overtid og avtalte ulempetillegg. Dersom bud/tillitsvalgt og bedrift ikke kommer til enighet om arbeidstiden og/eller rutens lengde, kan tvisten bringes inn for behandling i «Avisbudavtalens nemnd for fastsettelse av arbeidstid og rutelengde».
Helthjem ble etablert i 2015 av Schibsted, Amedia og Polaris Media for å bruke avisbudnettet til distribusjon av pakker og andre varer.
Eierkonsernet Vend har besluttet å selge logistikkvirksomheten, inkludert Helthjem.
Schibsted Media har nylig inngått en distribusjonsavtale med Helthjem som løper til 2030.