Kjøpmannen

Steinar Dyrnes & Frank Lynum: Steinrik. En uautorisert biografi om Stein Erik Hagen Gyldendal 2016

Publisert

Steinar Dyrnes & Frank Lynum:

Steinrik

En uautorisert biografi om Stein Erik Hagen

Gyldendal 2016

De to aftenpostenjournalistene Steinar Dyrnes og Frank Lynum skriver flere steder i sin uautoriserte biografi om Stein Erik Hagen, en gang landets rikeste mann, at han forundres over at han er så upopulær blant det norske folk – og at for eksempel Kjell Inge Røkke er bedre likt. Forfatterne gjør imidlertid sitt beste for å sette ham i et ganske dårlig lys – i hvert fall i mine øyne. Det er lite ved Rimi-Hagen som gjør ham spesielt folkelig – og det er vel her hunden ligger begravet. Ganske pompøs, sjølsentrert og med relativt snobbete vaner allerede fra barnsbein av på Kjelsås og Grefsen. Seinere dyrker han en billedkunstinteresse som det virker usikkert om han gjør av kunstneriske eller økonomiske grunner.

Forfatterne følger Hagen nærmest fra vugge og barndom til dags dato. Skjønt, boka er skrevet i tidsrommet oktober 2015 til september 2016. Vi møter i starten en mann som ikke var noe skolelys, men som beundret sin kjøpmannsfar Odd så sterkt at det var nødt til å bli kremmer av sønnen også. 19 år fikk han sin første butikk av faren – og deretter så han seg ikke tilbake. Resten er historie, som det heter. Rimi – som er en slags forkortelse for rimelig – bare vokste og vokste. Raskt ble hele landet teppelagt av rimibutikker – en lavpriskjede i sterk konkurranse med trønderdynastiet Reitan og deres Rema-konsept.

Det faglig mest interessant med denne boka er ikke Hagen sjøl, men den maktkampen som skildres i matvarebransjen – i både grossistleddet og detaljistleddet. Dette er ingen søndagsskole. Kanskje nettopp fordi det er uhorvelig mye penger å tjene hvis man spiller kortene sine såkalt riktig – hvis du klarer å være den beste kapitalisten. Hagen er en konkurransemann – han lykkes godt i mesterskapet survival of the fittest – næringslivets olympiade. Han skal ha det – Hagen – men blir jo ikke noe mer sympatisk av den grunn. Forfatterne bruker mye tid på å beskrive hva som skjer på bakrommene, i styrerommene og på og av børsen. De kan denne bransjen – det bærer boka preg av. Og tittelen «Steinrik» er om ikke genial, så langt over gjennomsnittet god.

Men vi kommer ikke bare bakom Hagens imperium, inn i hans luksusvilla i Holmenkollåsen og får en del uttalelser fra venner og bekjente – vi får en mengde opplysninger om hans privatliv også. Hans to oppløste ekteskap er med, hans samboerskap skildres og da han endelig kommer ut av skapet og forteller blant annet Fredrik Skavlan at han er homofil, er det på en måte fullbrakt. Han er med andre ord som flest likevel, men det ser bare ikke sånn ut.

Skjønt, hans pengebinge er av en verden som bidrar til å holde distansen til oss andre på mer enn en armlengdes avstand. Det er noe med hele måten han tenker på, måten barna hans tenker på – som forteller en enkelt sjel fra Løvenstad i Rælingen at dette er en mann som lever, tenker og føler på en helt annen planet enn undertegnede. Forfatternes presentasjon av Hagen, som riktig nok er uautorisert og betyr at hovedpersonen ikke nødvendigvis har godkjent den, mer enn indikerer at Hagens perspektiv er såpass langt fra til og med et middelklasseperspektiv, at det byr på problemer å ta ham alvorlig når han uttaler seg om politiske og for samfunnet viktige spørsmål. Dessuten framstår Hagen som en mann som elsker å bli sett og hørt – ja, i en grad som nærmest er poserende. At Kjell Inge Røkke har en helt annen måte å framtre på i offentligheten, kan være en av grunnene til at Hagen taper kampen om offentlighetens gunst mot sin rival fra Molde.

Men uansett hvem Stein Erik Hagen er, eller framstår som – er du interessert i matvarehandelens vekst og for eksempel orklakonsernets mange krumspring som både næringsmiddelselskap og mye annet, så er denne hagenbiografien nyttig lesning. Og boka er også et nytt kapittel i fortellingen om sådan er kapitalismen.

Powered by Labrador CMS