Pedagogisk om arbeiderbevegelsen

Trond Gram og Ole Martin Rønning:

Publisert

Trond Gram og Ole Martin Rønning:

De lange linjer

Arbeiderbevegelsens historie i Norge

Res Publica 2017

Ikke så rent sjelden kan flere av oss få det inntrykket at norsk arbeiderbevegelse er det samme som det som en gang het Det Norske Arbeiderpartiet – og som i dag bare heter Arbeiderpartiet. Enten det er fagforeningstillitsvalgte som snakker om Partiet – med stor P og trykket på første stavelse, eller det er LO-sekretariatet som heller vil bevilge valgkampstøtte til Senterpartiet enn til Rødt.

Da er det godt at det fins bevisste og oppegående historikere i bevegelsen som Gram og Rønning som med den lettleste og pedagogiske historieboka «De lange linjer» trekker trådene fra arbeiderbevegelsens begynnelse med den anarkistinspirerte Marcus Thrane via revolusjonære tendenser hos DNA og senere partisplittelser på 1920-tallet – fram til Sosialistisk Folkeparti, det uregjerlige SUF og til slutt AKP (ml). Gram/Rønning viser at arbeiderbevegelsen er mye mer enn den sosialdemokratiske bevegelsen. Og takk for det!

Boka deres var en del av innholdet i den ryggsekken som delegatene på LO-kongressen 2017 fikk. Dermed kan kanskje verden – og arbeiderbevegelsens frontsoldater, bevege seg et steg videre. For det er nemlig meningen med boka – dette er en oversiktsbok med pedagogisk tilsnitt.

Men ei bok som imdlertid ikke tar de store debattene eller pløyer ny mark – den velger den sikre veien, er deskriptiv sånn historikere stort sett har lært at de skal være – den er snill mot de fleste. Så vel Einar Gerhardsen, som Johan Nygaardsvold, Oscar Torp, Trygve Bratteli og Haakon Lie kommer uskadet fra det. Det samme gjør NKP-eren Peder Furubotn. Det er ingen skurker her – i hvert fall ikke i egne rekker. Og om forfatterne ikke akkurat er rause mot den politiske høyresiden, skapes ikke det fiendebilde som av og til – om det blir for vulgært – kan skjemme sånne framstillinger

Bokas røde tråd er den innsatsen arbeiderbevegelsens kvinner – men fremfor alt menn – har lagt ned for å forme samfunnsutviklingen. At kvinnebevegelsen knapt nok er nevnt, vil kanskje irritere noen – det er neppe nok og nevne at Gro Harlem Brundtland i seg sjøl var banebrytende ved å være landets første kvinnelige statsminister og ved å utnevne 8 kvinnelige statsråder i 1986. Det til dels manglende kvinneperspektivet er en mangel ved boka – feminismen er en del av arbeiderbevegelsens historie i Norge. Den nevnes, det er ikke det – men det må være legitimt å spørre om den får sin rettmessige plass.

En annen innvending jeg har er kapittel 8 – bare kalt oppsummering. Siden de sju første kapitlene er så pass lettleste som de er – og virkelig trekker de lange linjer – blir deler av oppsummeringen på sett og vis overflødig. Deler av den blir også gjentagende.

Forfatterne skriver: «Arbeiderbevegelsens historie i Norge er historien om kampen for et bedre samfunn og arbeidsliv. Det er fellesskapet som har vært den røde tråden gjennom hele denne prosessen. Selv om det er slik at ingen enkelte norske partier eller organisasjoner kan ta på seg hele æren for alle disse reformene, har denne boken vist at mange av initiativene har kommet fra arbeiderbevegelsens organisasjoner. I en tidlig fase var reformviljen preget av en blanding av borgerlig paternalisme og oppdemmingsstrategi. Da arbeiderbevegelsen fikk større innflytelse over samfunnsutviklingen, ble det lagt vekt på et universalistisk prinsipp, at de mest sentrale velferdsordningene skulle komme hele befolkningen til gode. Det har skjedd i et fellesskap hvor parti og fagbevegelse har dratt hver sin del av lasset.»

Dette er etter mitt skjønn en fin oppsummering som tar om lag en halv bokside. Det er ikke nødvendig med ti sider. Det er fint å være pedagogisk, men vi får tro at dagens arbeiderklassen kan lese.

Likevel – denne boka fortjener mange lesere. Arbeiderbevegelsens historie er i ferd med å gå i glemmeboka blant mange av dagens yngre tillitsvalgte i partiene og i fagbevegelsen. De bør ta seg tid til å lese denne boka – det tar ikke mer enn en normalarbeidsdag.

Powered by Labrador CMS