Flere saker
Dette er en sak fra
LO Aktuelt
Vi skriver for tillitsvalgte i alle LO-forbund.
Les mer fra oss
Verdens vakreste eventyr kalte Erna Solberg det. Ikke alle rundt bordet smilte like bredt.
Tariffvåren er i anmarsj. Det startet med møte i Kontaktutvalget mellom regjeringen og partene i arbeidslivet sist mandag. Førstkommende mandag kommer de foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg. Og tirsdag vedtar representantskapet i LO sine krav for vårens mellomoppgjør.
Skal en tro på arbeidsgiversiden og klubbledere i industrien er det ikke snakk om store lønnstillegg i år heller.
– Det må bli null, null, null, null, sa Stein Lier Hansen i Norsk Industri for ett år siden.
– Alt annet er helt uforsvarlig. Men det betyr ikke at det ikke blir lønnsvekst. For overhenget og lokal glidning vil gi lønnsvekst også i år, sa han da.
Og gjentar det samme i år, uten at han vil kommentere ytterligere. Det er nemlig NHO som leder forhandlingene i år siden det er mellomopprør.
Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, er ikke mye mer gavmild. Hun spår et ytterst moderat oppgjør for alle grupper i år.
– Det vil si en lønnskostnadsvekst under våre handelspartnere, sa hun etter møtet i regjeringens kontaktutvalg.
• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor
LO-leder Gerd Kristiansen sier at man ikke kaster frontfagsmodellen på vannet selv om det har vært to moderate oppgjør, og reallønnsnedgang i fjor. Da er det naturlig å spørre klubbledere i industrien hva de mener om vårens tariffoppgjør.
Klubbledere i industrien vi har snakket med, er inne på samme spor.
– Det må tas hensyn til situasjonen for arbeidslivet på Vestlandet, mener Richard Storevik, klubbleder ved Apply Leirvik på Stord.
– Det må bli et moderat oppgjør, men med lavlønnsprofil slik at de laveste blir løftet, sier han.
Han sier at kjøpekraften må opprettholdes etter tariffoppgjøret.
– Først og fremst synes jeg de som har høye lønninger kan moderere seg. Ingeniører, advokater og leger, poengterer han.
For Ståle Knoff Johansen, klubbleder Kværner Verdal er opprettholdelse av kjøpekrafta et absolutt minimum.
– Vi må ha vår del av verdiskapningen. Det var tøffe tak i det lokale oppgjøret i Verdal i fjor, etter at det sentrale tillegget ble 0. Først kom det tilbud om lønnsnedgang, så om null. Ingen av delene var aktuelt for klubben å godta. Løsningen ble gå-sakte-aksjoner, og til slutt endte det med et beskjedent plussoppgjør, sier Johansen.
• Dette er snittlønna i over 300 yrker
– Dette er en tilpasning til bemanningsbransjen. Vi skal ned i lønn for å nærme oss deres nivå. Å bremse bruken av bemanningsbyråer er det absolutt viktigste i tariffoppgjøret. Det er helt dramatisk hvordan de påvirker både produktiviteten, produksjonsmåten og lønnsdannelsen, sier klubblederen. Han peker på at den økende bruken av innleide fra bemanningsbyråer fører til lavere produktivitet. Går produktiviteten ned kan vi heller ikke ta ut lønnsøkningene som er nødvendige for å opprettholde kjøpekrafta, legger han til.
Odd-Inge Godhavn, leder Fellesforbundet avdeling 25 (Stavanger) har ikke veldig store forventninger.
– Situasjonen her er jo kjent. Det er ganske mange hos oss som faktisk har gått med på lønnsreduksjoner i det siste. Samtidig registrerer vi jo at det ble reallønnsnedgang i fjor, og det kan ikke fortsette. Så utgangspunktet må være en økning som gjør at lønna ikke går ned ytterligere. Det må henge med på prisstigninga, mener han.
Bjørn Sigurd Svingen, leder Fellesforbundet avdeling 23 Raufoss Jern og Metall mener reallønnsnedgang er uaktuelt.
– Med den prisstigninga som var, burde det være noen tiøringer å hente sentralt, i alle fall. Fastlandsindustrien går godt, så vi håper å kunne hente ut mer under de lokale forhandlingene senere i år, sier han.
Steffen Høiland, leder Fellesforbundet avdeling Nord-Rogaland (Haugesund) tror det blir et utfordrende oppgjør.
– Det er litt delt i industrien; noen går veldig bra, andre driver fortsatt med store nedbemanninger. Mange bedrifter hos oss sliter fortsatt, og der ser de nok ikke for seg noen store oppgjør. Men vi har både tillitsvalgte og medlemmer som ser at de har blitt rammet av reallønnsnedgang og forventer at den skal kompenseres. Det er nok ingen store krav til økning i kjøpekraft, men det er en forventing om at den opprettholdes, er hans kommentar.
Amram Hadida, klubbleder ved Kværner Stord registrerer at både NHO og Norsk Industri snakker om moderasjon og nulloppgjør.
– Men nå har vi vist moderasjon i flere oppgjør, og trenger en reell oppgang. I fjor var det reell lønnsnedgang, og her på Kværner Stord har vi hatt nulloppgjør lokalt både i 2015 og 2016. Det er det flere andre bedrifter som også har hatt. Så det er på tide å justere lønna oppover igjen. Og selv om mye skjer ved lokale forhandlinger innen industrien, er det veldig viktig at vi får et sentralt tillegg, mener han.
Forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, er ikke overrasket over arbeidsgivernes dystre spådommer.
– Det begynner å bli en gjentakelse hver vår. Dette kommer alltid på denne tiden, uansett hvordan det går. Vi vil selvsagt ha vår andel av den økonomiske utviklingen og veksten. Vårt minstekrav er selvsagt at våre medlemmer skal beholde kjøpekraften, sier Mette Nord til LO-Aktuelt.
De to siste årene har det vært moderate oppgjør. I fjor ble det en reallønnsnedgang.
– En fortsatt reallønnsnedgang vil gå ut over produktiviteten og føre til lavere etterspørsel etter varer. Også for industrien, poengterer Nord.
– Det er en forventning blant våre medlemmer om at alle skal få noe i år, sier forbundsleder i Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes.
– Det går en grense et sted. Det kan være gode grunner til å ha moderate lønnsoppgjør slik som i fjor, hvor arbeidsløsheten var stor. Vi vil bidra til å få den ned, men når prisstigningen ble så høy, kan vi ikke sitte stille og se på at det blir reallønnsnedgang i år etter år. Skal vi komme i mål i år, kommer jeg til å argumentere sterkt for at vi skal kreve et generelt tillegg til alle, sier hun til HK-Nytt.
NTL mener lønns- og forhandlingssystemet i staten også i framtiden må bidra til å minske forskjellene mellom kvinner og menns lønn, og sikre rimelig fordeling av lønnsmidlene.
NTL krever at det ikke settes av midler til lokale forhandlinger i 2017 og at tilleggene gis som sentrale generelle kronetillegg.
• Spår nytt moderat lønnsoppgjør