Ny rapport
Land som ikke tilrettelegger for at kvinner kan stå i heltidsarbeid, taper økonomisk
Dersom kvinner hadde jobbet like mye som menn de siste 40 årene, hadde vi vært 2300 milliarder kroner rikere, ifølge en forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning.
JOBB
På verkstedet til Bil-Service er Siv Anita Petersen i ferd med å demontere høyre fordekk for å sjekke bremseklosser og pusse glidepinner.
Side om side jobber hun med Simen Johansen, like kompetent og effektiv som sin mannlige kollega.
– For meg har det alltid handlet om bil. Jeg er født inn i en bilfamilie og kjører bilcross. Valget sto mellom å satse på håndball eller ta fagbrev som bilmekaniker. Det ble det siste, forteller Petersen som har valgt et typisk manneyrke.
Markedssjef hos Bil-Service, Petter Jørgensen, forteller at flere kvinner i bedriften gjør arbeidsmiljøet bedre. Mange kunder opplever også positive sider ved kvinnelige selgere, mekanikere og kundemottakere.
– Enkelte ganger merker jeg at jeg har fordel som jente. En del kvinnelige kunder åpner seg mer for jenter. De er mindre redde for å stille spørsmål de tror er dumme for eksempel, forteller Siv Anita Petersen.
LES: De reiser land og strand rundt for å besøke straffedømte med fotlenke
Verdiskapere
At kvinner kan skape bedre arbeidsmiljø har vi hørt tidligere. Men det er også en kjennsgjerning at kvinner bidrar voldsomt økonomisk i samfunnet.
Dersom kvinner hadde jobbet like mye som menn de siste 40 årene, hadde vi vært 2300 milliarder kroner rikere. Det ligger med andre ord verdifulle arbeidskraftsreserver i kvinner, ifølge en forskningsrapport fra Institutt for samfunnsforskning.
Forsker Kjersti Misje Østbakken har sett på den økonomiske utviklingen i Norge mellom 1972 og 2013. Analysen viser at mye av veksten kan forklares av kvinners økende deltakelse i arbeidslivet.
I forskningsrapporten «Likestilling og verdiskaping», laget på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet, viser hun at Norge har tjent mye på å få kvinner inn i arbeidslivet. Dersom ikke kvinnenes sysselsetting hadde økt siden 1972, ville BNP i Fastlands-Norge vært 3300 milliarder lavere.
– Omtrent 10 prosent av veksten de siste årene kan forklares med økt bruk av arbeidskraft. Den veksten har primært kommet av økt kvinnelig sysselsetting, sier Østbakken.
Dårlig likestilling=lav produktivitet
En OECD- rapport fra 2012 sier også noe av det samme Østbakken har kommet fram til. Land som ikke ønsker, eller tilrettelegger for at kvinner kan stå i heltidsarbeid må belage seg på mye dårligere produktivitet. Dårlig produktivitet gir dårlig levestandard og dårlig økonomi.
Antallet sysselsatte menn har også økt noe, men bidraget herfra er utlignet av en reduksjon i gjennomsnittlig arbeidstid.
"Utbyggingen av velferdsstaten forklarer mye av kvinners sysselsettingsvekst. Både fordi flere av oppgavene som kvinnene tradisjonelt utførte hjemme ble innlemmet i velferdsstaten, og fordi mange kvinner jobber i offentlig tjenesteproduksjon.
Det ble ikke registrert i nasjonalregnskapet at fru Hansen passet sine to barn hjemme, men da hun fikk jobb i en barnehage der hun passer fem barn, økte produktiviteten og hennes lønn blir registrert som produksjon.
Denne typen oppgaveoverføring står for en god del av kvinners bidrag til veksten i norsk økonomi. Mens kvinners sysselsettingsvekst bidro til fem prosent av veksten i privat sektor, sto den for hele 60 prosent av veksten i offentlig tjenesteproduksjon", skriver Kjersti Misje Østbakken i Dagens Næringsliv.
God barnepass er avgjørende
– Funnene i Østbakkens rapport, bekrefter det vi vet: At kvinner skal kunne forsørge seg selv er ikke bare et viktig mål i seg selv – det er også god samfunnsøkonomi, sier Peggy Hessen Følsvik, førstesekretær i LO.
Hun mener den neste store barnefamiliereformen bør handle om SFO: redusere pris og bedre kvaliteten på ordningen med tanke på praktiske og estetiske aktiviteter, fysisk aktivitet og frilek.
– I tillegg til SFO må vi fortsatt satse på barnehager: Sikre nok plasser og redusere prisen. Vi vet at om ikke dette er på plass blir det kvinnen som må ta støyten og redusere yrkesaktiviteten, sier Følsvik som også vil øke fedrekvoten slik at vi oppnår reell tredeling i barneomsorgen.
I dag er det mange fedre som ikke har rett til permisjon, enten fordi barnets mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger eller på grunn av aktivitetskravet. Å gi fedre selvstendig opptjeningsrett er et viktig tiltak, mener Følsvik.
Mer heltid blant kvinner
– Dessuten må vi forsterke innsatsen for å fremme heltid blant kvinner. Her gjøres det godt partssamarbeid i helsesektoren og kommunesektoren, men også offentlige myndigheter kan komme bedre på banen. Det er viktig at politikere og andre samfunnsaktører snakker opp heltid, ikke begrenser seg til å snakke om kun såkalt ufrivillig deltid som problem. Arbeidsgivere, politikere og alle andre må jobbe aktivt for å skape heltidskulturer også i kvinnedominerte yrker.
