«Jern-Ellen» ble kalt forræder av andre kvinner. Synet på kjønnskvotering var grunnen

Mens noen har måttet tåle kjeft og utfrysing i kraft av å være kvinne, har andre blitt løftet fram som representanter for en ny tid. Ellen Stensrud tilhører siste kategori.

I 1986 ble hun den første kvinnen til å lede Oslo Jern og Metall.

At en 33 år gammel kvinne plutselig sto i front for alle mennene i landets største fagforening, var mildt sagt oppsiktsvekkende. «Alle» skulle ha en del av henne, journalister og arrangører, og hun ble utnevnt til å sitte i alskens utvalg.

p

Til slutt ba hun sine egne folk, stort sett mannfolk, om å skjerme henne, for hun kunne ikke være med på alt.

– Jeg var som en panda som hele tiden skulle tittes på, forteller hun.

Sidsel Bauck er kvinnen bak slagordet «ei lønn å leve av»

Kontroversiell blant kvinner

På den tiden hadde Ellen Stensrud svart hår ned til rumpa. Og da, som nå, gikk hun alltid med øredobber, lange røde negler og leppestift.

Hun hadde fortsatt ikke lært seg det korrekte, avslepne språket som folk i posisjoner får. At hun var kvinne og frittalende gjorde henne til en medieyndling.

Hun ble også omtalt som et «mannfolk i skjørt», og av kvinner i andre forbund ble hun stemplet som forræder, særlig fordi hun var motstander av kjønnskvotering.

Hun synes heller ikke kjønnete titler som «tillitsmann» og «klubbformann» var noe problem. Den gangen mente hun det var fjollete og kosmetisk å pirke ved dette, men nå har hun skiftet mening om både kvotering og ordlyd.

– Uten en mild form for kvotering ville det ikke vært så mange kvinner i posisjoner som i dag, mener hun.

Hun ser at mange kvinner har møtt mye mer motstand enn henne i fagbevegelsen. Selv tenker hun at var kvinne på akkurat rett tid.

Saken fortsetter under bildet.

Kunne ikke trå feil

Ellen Stensrud ble født i Fetsund utenfor Lillestrøm i 1953. Som 16-åring begynte hun ved Tandberg Radiofabrikk, og siden gikk det slag i slag med fagforeningsarbeid.

Hun forteller at hun hele veien var opptatt av å få til ordninger som gagnet kvinner, som å få betalt for å være hjemme med sykt barn. Da hun var informasjonssjef i LO, sørget hun for å kapre journalister til å portrettere kvinner i ledelsen.

p

Stensrud ble siden LOs førstesekretær, og flere ønsket henne som LO-leder, men selv var hun sliten og ville bare være «Ellen». Hun kunne verken sitte på restaurant i Norge eller være på et cruiseskip i Karibia uten å bli gjenkjent. Dessuten var ektemannen hennes syk, og han døde mens hun var på topp i LO.

– Jeg kunne aldri tillate meg et feiltrinn. Og kanskje er det sånn at kvinner i posisjoner føler mer på ansvar overfor familien og sånn enn det menn gjør.

I dag lever Ellen Stensrud et tilbaktrukket, men likevel aktivt liv i de svenske skoger med sin svenske ektemann.

Flere pionerer:

Ellen Stensrud (1953 –), første kvinne til å lede Oslo Jern og Metall

Sidsel Bauck (1929-2005), første kvinnelige forbundsleder av Handel og Kontor

Liv Solbjørg Nilsson (1943-1994), første kvinnelige leder av Norsk Kommuneforbund

Betzy Kjelsberg (1866-1950), Norges første kvinnelige fabrikkinspektør

Johanne Reutz (1896-1989), «LOs første feminist»

Ellisif Wessel (1866-1949), journalist og forkjemper for gruvearbeiderne i A/S Sydvaranger

Felicia McGill Cephas, talsperson for innvandrerkvinner i Norge

Bente Wilmar, første kvinnelige forbundsleder i LO

Gerd-Liv Valla (1948-), LOs første kvinnelige leder

Har du tips til flere kvinnelige pionerer i arbeiderbevegelsen som vi bør skrive om? Send mail til: anne.siri@lomedia.no.