– Lønnsforskjellene gir mer svart arbeid

– Skatter og særlig økte avgifter rammer dem med lavest lønn. De som er rike, har alltids råd

til å betale avgiftsøkningene. Vi som har rundt 400.000 kroner, har heller ikke så mye igjen å rutte med når utgifter til mat, bolig og avgifter er betalt, sier Mohammad Tanveer.

Oslo-gutten, oppvokst på Grünerløkka, bor i egen leilighet på Furuset og har det siste året jobbet som parkeringsvakt i Q-Park AS. Han jobber hundre prosent kveldsskift og går på tarifflønn. Han har 7-8 minutter til jobben og bruker egen bil.

– Kollektivtilbudet tar for lang tid og er for usikkert, sier 36-åringen.

• Norge har de største lønnsforskjellene i Norden

Stått stille

For de lavest lønte i privat sektor har lønna stått mer eller mindre stille de siste åtte årene, sier en nylig utgitt Fafo-rapport.

Fafo-forskerne Bård Jorfald og Harald Nymoen har tatt for seg utviklingen i Norge fra årtusenskiftet frem til 2015. I løpet av disse 15 årene har de til enhver tid 10 prosent lavest lønnede hatt en lavere lønnsvekst enn resten av arbeidstakerne i privat sektor.

Tanveer møter mange folk som jobber på Burger King, Dolly Dimple og andre lavlønnsarbeidsplasser.

– Noen tjener kanskje bare 250.000 kroner i året. Det er alt for lite i 2016, mener han.

– Ledelsen i disse bedriftene ønsker å ta ut mest mulig profitt, samfunnsøkonomene vil at skattenivået skal holdes høyt, mens ansatte skal ha noe å leve av. Det går ikke alltid i hop, sier Tanveer.

Versting i servering

Detaljhandelen, spesielt serveringsbransjen, har de største gruppene med lavest lønnede. Ansatte innen bank, forsikring og finans har hatt den høyeste lønnsveksten, viser Fafo-rapporten, tett fulgt av ingeniører, økonomer og administrativt ansatte i industrien, de såkalte funksjonærene i privat sektor. Lønnsøkningene i bank og finans var på 85 prosent fra 2002 til 2014.

Lavest vekst hadde ansatte i varehandelen og de på gulvet i industrien. I samme tidsperiode økte industriarbeidere inntekten med

63 prosent, ansatte i varehandelen kun 58 prosent.

Jorfald peker på at utviklingen kan ha en sammenheng med organisasjonsgrad. De lavest lønnede er sjelden fagorganisert og stadig flere av de lavest lønnede jobbene finnes i virksomheter uten tariffavtale.

• (28.april.2016:) Her forteller de streikende hvor lite de tjener – og hvorfor de streiker

Dyrt i Oslo

Tanveer meldte seg inn i Arbeidsmandsforbundet for noen måneder siden og mener det er viktig å være organisert. Selv synes han at han har en grei lønn, men for mye går bort i skatter og avgifter, mener han. Oslo er en dyr by, både å jobbe og bo i.

– Større ulikhet skaper urettferdighet. Det gjør at for eksempel svart arbeid øker. Kapitalisme fungerer, men bare til en viss grad. Den må reguleres, konstaterer Tanveer.

Før jobben i Q-Park jobbet Tanveer i Tollvesenet som kundebehandler.

– Det var mer avslappet stemning der. Det er litt annerledes å jobbe i privat sektor. Der forlanges det at ansatte skal levere, sier han.

Skattepolitikk

Økte lønnsforskjeller forsterkes av regjeringens skattepolitikk, er det mange som hevder. Siden 2013, da Solberg-regjeringen tiltrådte, er skattenivået senket med 18,5 milliarder kroner. Det meste skyldes kutt i formuesskatten, som har kommet de aller rikeste til gode. Men også topplederlønningene har vokst raskere enn lønnsveksten, viser statistikken.

I den andre enden har for eksempel barnetrygden stått stille. Det pekes på som en av grunnene til at barnefamilier har kommet dårligere ut i levestandard.

Tanveer er gift, men har ventet i 13 måneder på at UDI skal gi kona innreisetillatelse. Når det skjer er han klar for å starte familielivet, han også.

• Se hvilke 20 yrker som har høyest lønn

Økte forskjeller

På sin egen arbeidsplass fikk Tanveer julepresang.

– Det er viktig at arbeidsgiverne viser at de setter pris på de ansatte, sier Tanveer. Samtidig vet han at selskapet han jobber i, går veldig godt økonomisk. Det er markedsledende i Oslo-området.

Tanveer følger godt med i nyhetsbildet og håper politikerne tar tak i de økte lønnsforskjellene.

– Den norske økonomien er ikke som før med nedgangen i oljeprisene. Samtidig er Oslo fortsatt et finanssentrum. Her går bedriftene godt, boligprisene stiger voldsomt og skatter og avgifter øker. Hvis lønningene samtidig står stille, blir det mindre kjøpekraft, konstaterer han.

– Jeg har en rettferdighetstankegang. Alle bør kunne føle seg respektert i samfunnet. En for skjev inntektsfordeling er ikke bra. Det skaper mistro og politikerforakt, tror Mohammad Tanveer.