Miljøorganisasjon vil ha nye gruver i Norge

Bellona lanserte i forrige uke prosjektet Mineralløftet, der de samarbeider med mineralselskaper og forskere for å få fart på gruvenæringa.

Målet er at Norge skal kunne utvinne og produsere kritisk viktige mineraler på en ansvarlig måte, med minst mulig miljøavtrykk.

Bellona-leder Sveinung Rotevatn er klar på at Bellona skal jobbe med, og ikke mot, selskaper som av mange i miljøbevegelsen sees på som verstinger.

– Vi må opp av skyttergravene, og snakke sammen, sier han.

Rotevatn vet at han og Bellona beveger seg inn i et kontroversielt landskap.

Og ganske riktig: Natur og Ungdom sier til NRK at de opplever Mineralløftet som en grønnvasking av gruveprosjekter. 

– Det er ordentlig dilemma, men det er nettopp derfor vi går inn i det, sier Bellona-lederen.

– Ingen gruvedrift uten naturinngrep

Sveinung Rotevatn tok over som leder for Bellona i januar i år. Han er tidligere politiker for partiet Venstre og har sittet både som stortingsrepresentant og statssekretær.

Fra januar 2020 til oktober 2021 var han klima- og miljøminister i regjeringen Solberg.

Rotevatn påpeker at Bellona helt tilbake til starten på 80-tallet har protestert og aksjonert mot gruvedrift, og understreker at det stadig er viktig å være kritisk.

– Mineralnæringa er energikrevende, den er arealkrevende og den fører til utslipp i naturen. Det er vanskelig å se for seg gruvedrift uten naturinngrep, men vi må få inngrepene ned på et minimum.

– Vi trenger mineraler

– Hvorfor vil en miljøorganisasjon åpne flere gruver?

– Fordi vi trenger mineraler. Det har alltid vært sant, og det er enda mer sant nå, åpner Rotevatn, og utdyper:

– Mineraler er sivilisasjonens grunnsteiner, og de trengs i den store, store miljøsaken vi alle jobber for: Det grønne skiftet.

– Skal vi ha en sjans til å stoppe klimaendringene, må vi ha nullutslippsteknologi, fornybar energi og alt det som skal erstatte det fossile. Og er det én ting vindturbiner, solceller, batterier og elbiler – you name it – har til felles, så er det at de krever mye mineraler.

Rotevatn oppsummerer:

– Så ja, vi mener at vi bør ha mer mineralvirksomhet i Norge, men vi får det ikke til hvis miljøet og legitimiteten i det enkelte prosjekt ikke er ivaretatt.

– Derfor tenker vi at vi må få ned polariseringen samtidig som vi utfordrer bransjen til å ta imot tøffere miljøstandarder. Får vi til det, kan det legge til rette for mer gruvedrift.

– Ikke lukke øynene og importere fra Kina

– Hva vil du si til dem som kritiserer Bellona for å komme for tett på industrien?

– Jeg vil si at vi gjør det fordi vi lærer av det. Når vi er tett på dem som sitter med støvlene på,  unngår vi å bli sittende og snakke om teoretiske løsninger og lage fine power point-presentasjoner. Da skjønner vi mye bedre hva som faktisk er mulig, og kan utvikle best mulig teknologi  for miljøet. Jeg tror miljøbevegelsen lærer mye av å samarbeide med næringslivet, og at næringslivet lærer mye av oss.

– Vil dere klare å stille krav til et selskap dere samarbeider med?

– Ja, all erfaring tyder på det. Vi er en partner, men vi er en krevende partner. Hvis vi ikke hadde vært det, hadde heller ikke næringslivet hatt noen interesse av å samarbeide med oss – da kunne de like gjerne ha samarbeidet med et konsulentselskap.

Rotevatn peker på at at samarbeid med industrien historisk sett har vært Bellonas metode.

– Vi stiller tøffe krav til industrien for at den skal bli grønnere, men målet er ikke å drive selskapene ut av landet.

– For der venter helt andre miljøkrav?

– Ja – jeg tror alle kan være enige om at det drives gruver under helt uforsvarlige forhold og under enhver miljøkritikk i land som Kina og Kongo. Så vi kan ikke gjemme oss bak at andre land tar ut de mineralene vi trenger.

– Vi må ha verdikjeder i Norge og Europa, og ha kontroll på disse. Vi kan ikke bare lukke øynene og importere dem fra andre land. 

Kriterier for ei «grønn» gruve

– Bellona vil ha mer mineralutvinning i Norge. Hvor mye mer gruvedrift snakker vi om?

– Vi vet at Norge har noen av Europas største forekomster av kritiske mineraler. Fensfeltet i Telemark er det største eksempelet, men det er også andre forekomster hvor det ikke er drift i dag.  Vi vet at selskaper leter med lys og lykte for å finne noe som er drivverdig, og jobben vår er å gjøre det så miljøvennlig som mulig.

– Hva er ei «grønn» gruve for dere  – hvor går grensa for hvor store naturinngrep Bellona kan akseptere for å ta ut de viktige mineralene?

– Som et utgangspunkt vil jeg si at klarer man å unngå dagbrudd, ha mest mulig tilbakefylling av masser, mest mulig sirkularitet og tryggest mulig deponi, er man kommet veldig langt.

– Sjødeponi er vanskelig

– Tryggest mulig deponi, sier du. Utelukker det sjødeponi – å slippe overskuddsmasser ut i fjorden?

– Nei, vi utelukker ikke sjødeponi, det blir ei konkret vurdering i hvert prosjekt. I noen tilfeller er den miljøfaglige vurderinga at sjødeponi er verre enn landdeponi, det kommer an på forholdene i vannforekomsten det er snakk om. I de prosjektene blir avgjørelsen å velge mellom sjødeponi eller ingen aktivitet.

– Sjødeponi er en av de tingene som er veldig vanskelig i et miljøperspektiv, og det skal vi jobbe mye med i dette prosjektet. 

– Dere samarbeider med Nussir, som har fått tillatelse av myndighetene til å deponere avgang i Repparfjorden i Hammerfest.  Du har som stortingspolitiker stilt kritiske spørsmål om både dette og sjødeponiet til Nordic Mining i Førdefjorden?

– Med min partipolitiske bakgrunn har jeg vært veldig skeptisk til sjødeponi, men Bellona gå inn i dette med en holdning at vi skal ha et tungt faglig utgangspunkt. Vi skal samtale med våre partnere om dette, lære mer om ulike deponityper og finne ut hva vi mener er riktig.

– Så Nussirs sjødeponi er godkjent for dere?

– Nussir er en stor aktør, og vi mener det er bedre å jobbe med dem enn mot dem. Målet med Mineralløftet er ikke å gi et godkjentstempel verken til det ene eller andre prosjektet.

– Noe av det første Bellona gjorde på 80-tallet, var å kjempe mot et sjødeponi i Jøssingfjorden, og det tror jeg hadde vært riktig også i dag. Men sjødeponi er ikke sjødeponi, og Bellona er ikke prinsipielt imot.

– Går fryktelig sakte

– Det tar lang tid å starte opp ei ny gruve i Norge – Nussir har for eksempel jobbet fram mot åpning i snart 20 år. Hvorfor skal Norge få opp tempoet uten at det går ut over miljøet?

– Vi har dårlig tid i det grønne skiftet, men det er klart: Vi skal ha forsvarlige prosesser. Det er del kritikk mot miljøorganisasjoner som går til sak og forsinker gruveprosjekter – den kritikken deler ikke vi. Vi mener at miljøorganisasjoner skal kunne utfordre forvaltningstiltak, det er grunnleggende rettighet. Det som er viktig, er at offentlige myndigheter er effektive i sine prosesser og at ting ikke drar ut for lenge. Samtidig må de gjøre grundige miljøfaglige vurderinger – heller før enn senere. 

– Så man slipper omkampene?

– Ja, for å si det sånn: Den beste garantien mot omkamper, er å gjøre ting skikkelig i utgangspunktet. Det gjelder både næringa – og staten.

– Hva er i veien med myndighetenes satsing på mineralnæringa i dag?

– Strategien er helt ok, men det er litt manglende oppfølging – i noen prosjekter går det fryktelig sakte. 

– Hvis jeg snakker med deg om ti år, hva må ha skjedd for at Bellona kan si at mineralløftet har vært vellykket?

 – Da har vi fått bedre miljøstandarder, mer bærekraft og sirkularitet, vi har et bedre debattklima og grundigere og mer effektive offentlige prosesser rundt gruvedrift. Og vi er ikke avhengige av Kina, Kongo og andre vi outsourcer miljøproblemet til.