Debatt

Det var ikke mangel på integrering som drepte Benjamin og Tamima

Publisert
Grafitti av Tamima Nibras Juhar på en gul murvegg.
Drapet på Tamima Nibras Juhar minner oss om hva som står på spill når rasistisk hat får utvikle seg.

Det var rasisme og høyreekstremisme.

Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no

Det var ikke mangel på integrering som tok livet av Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001. Det var heller ikke mangel på integrering som førte til at Tamima Nibras Juhar ble drept mens hun var på jobb i Oslo i fjor.

Og jeg tror heller ikke regjeringen mener noe annet.

Nettopp derfor er det både overraskende og oppsiktsvekkende at statssekretær Edvin Søvik, på vegne av statsministeren og regjeringen forsvarer kuttene til Antirasistisk Senter med at fellesskapets midler skal gå til organisasjoner som bidrar til god integrering.

For kampen mot rasisme handler ikke bare om integrering. Den handler om å bekjempe hat, diskriminering og ekstremisme. Om å beskytte mennesker mot overgrep og vold. Og om å sikre at alle kan leve trygt i Norge, uavhengig av bakgrunn.

Antirasistisk Senter er ikke et integreringsprosjekt. Vi er et menneskerettighetssenter, etablert i 1983 for å bekjempe rasisme, diskriminering og høyreekstremisme.

Likevel svarer regjeringen med å vise til en helt annen tilskuddsordning for integrering.

I 2026 fikk vi tre millioner kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett som freds- og menneskerettighetssenter. I 2027 foreslår regjeringen å fjerne hele bevilgningen. Av ni freds- og menneskerettighetssentre er vi det eneste som foreslås kuttet på denne måten.

Det er ikke bare en sammenblanding av to finansieringsordninger. Det vitner om en manglende forståelse av hva antirasistisk arbeid faktisk innebærer.

Rasisme er ikke et integreringsproblem

En arbeidssøker med norsk utdanning, relevant erfaring og flytende norsk kan bli diskriminert på grunn av navnet sitt. En pasient kan oppleve forskjellsbehandling i helsevesenet. Et barn født og oppvokst i Norge kan bli utsatt for rasistiske krenkelser i skolegården, og i verste fall utsettes for grove rasistiske overgrep.

Ingen av disse utfordringene løses med bedre integrering.

Europarådet ber Norge styrke innsatsen mot rasisme og diskriminering. 

De krever at arbeidsgivere endrer praksis, at skoler jobber mot rasisme, og at helsevesenet utvikler kompetanse om likeverdige tjenester. De krever kunnskap, forebygging og konkrete tiltak.

Det er nettopp dette Antirasistisk Senter arbeider med.

Vi utvikler kompetanseprogrammer for skoler, kunnskap om diskriminering i arbeidslivet og helsevesenet, og tiltak for å forebygge høyreekstremisme. Vi arbeider ikke bare med menneskene som rammes av rasisme. Vi arbeider med samfunnsinstitusjonene som har ansvar for å forhindre den.

Når rasisme reduseres til et integreringsspørsmål, flyttes ansvaret fra samfunnet til minoritetene selv.


Fagbevegelsen har vært en av våre viktigste allierte

Gjennom mer enn fire tiår har Antirasistisk Senter stått sammen med fagbevegelsen i kampen mot nynazisme, høyreekstremisme og diskriminering. På grasrota, i demonstrasjoner, på minnemarkeringer og i arbeidet for et arbeidsliv med like muligheter.

For rasisme i arbeidslivet handler om hvem som får jobb, hvem som får muligheter, hvem som blir forfremmet, og hvem som må tåle krenkelser fra kolleger, ledere eller kunder. Det handler om arbeidstakeres rettigheter, verdighet og trygghet.

Tamima ble drept mens hun var på jobb. Ett år senere sto Antirasistisk Senter og fagbevegelsen sammen om minnemarkeringen. Det var et viktig uttrykk for at kampen mot rasisme også er fagbevegelsens kamp.

Men solidaritet må også ha betydning mellom minnemarkeringene. Når en Arbeiderparti-ledet regjering foreslår å fjerne finansieringen av et av landets eldste antirasistiske fagmiljøer, bør det engasjere fagbevegelsen.

Antirasistisk Senter står overfor samlede kutt på rundt fem millioner kroner. Det kan bety at vi mister minst fem av våre 17 årsverk, og må redusere tilbudene til mennesker som opplever rasisme, diskriminering og utenforskap.

Det tar tiår å bygge kompetanse, tillit og nettverk. Det kan ta ett statsbudsjett å rive det ned.

Jeg håper derfor på en tydeligere stemme fra fagbevegelsen, og særlig fra LO-ledelsen.

Ikke bare til forsvar for Antirasistisk Senter, men for den langsiktige innsatsen mot rasisme og høyreekstremisme som vi gjennom flere tiår har stått sammen om.

For antirasistisk arbeid er også en del av arbeiderbevegelsens historie. Og det bør være en del av dens fremtid.

Det er 25 år siden Benjamin Hermansen ble drept. I fjor mistet vi Tamima. Begge drapene minner oss om hva som står på spill når rasistisk hat får utvikle seg.

Vi trenger ikke flere politiske erklæringer om hvor viktig kampen mot rasisme er, dersom vi samtidig bygger ned fagmiljøene som skal gjøre arbeidet.

Det er ikke minoritetene som skal integreres ut av rasismen. Det er samfunnet som må ta ansvar for å bekjempe den. Og i den kampen trenger vi fagbevegelsen, ikke bare når vi minnes dem vi har mistet, men mens vi fortsatt har mulighet til å forhindre at flere liv går tapt.

Powered by Labrador CMS