Offentlige milliardprosjekter må bidra til trygge jobber

Når fellesskapet bruker milliarder på nye sykehus og andre store byggeprosjekter, må pengene også bidra til trygge arbeidsplasser, fagkompetanse og tariffavtaler.

Klassekampen skriver at rundt to tredeler av arbeiderne på byggeplassene for Nye Aker sykehus og det nye Rikshospitalet jobber i virksomheter uten tariffavtale. 

Avisen melder også om lave andeler fagarbeidere og lærlinger. Det bør bekymre alle som ønsker et sterkt og organisert arbeidsliv.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng mener en fersk EU-dom ikke gir grunnlag for et generelt tariffkrav hos alle leverandører til offentlig sektor.

Samtidig sier hun i svaret til Stortinget at det er mulig å stille krav om tariffavtale i konkrete anskaffelser når visse vilkår er oppfylt.

Da må regjeringen vise hvordan denne muligheten skal brukes.

Offentlige byggherrer trenger tydelige svar på når tariffkrav kan stilles, og hjelp til å gjøre det i praksis.

Regjeringen bør ta initiativ til konkrete vurderinger av slike krav i store offentlige byggeprosjekter.

Tarifflønn er ikke nok

Som tillitsvalgt gjennom mer enn 30 år vet jeg hva tariffavtaler betyr.

De gir ansatte et avtaleverk å støtte seg på, medbestemmelse og tillitsvalgte som kan ta opp problemer med arbeidsgiveren. Det betyr trygghet for den enkelte og innflytelse over egen arbeidshverdag.

Derfor er det en vesentlig forskjell mellom krav om lønns- og arbeidsvilkår på tariffnivå og en faktisk tariffavtale.

Lønnskrav er nødvendige, men de erstatter ikke retten til medbestemmelse som følger av tariffavtalen.

EU-dommen gjaldt en hjemmetjenestekontrakt i en spansk kommune. Den åpnet for å vektlegge bedre lønn og fremme kollektive forhandlinger i den aktuelle anskaffelsen.

Den avklarer ikke adgangen til generelle tariffkrav i norske byggeprosjekter. Men den gir grunn til å undersøke mulighetene grundig og bruke dem aktivt.

Regjeringen må bruke handlingsrommet som finnes, og arbeide for å utvide det, der reglene setter begrensninger.

Det må også være en tydelig norsk prioritering når EUs anskaffelsesregler nå er under revisjon.

Krav på papiret må følges opp på byggeplassen. Offentlige byggherrer må kontrollere at arbeidsvilkårene etterleves gjennom hele leverandørkjeden, og reagere ved brudd. Ansatte og tillitsvalgte må få bidra med kunnskapen sin.

Som Arbeiderparti-politiker og fagforeningsleder forventer jeg at vår regjering går foran. Ambisjonene om høy fagorganisering og flere tariffavtaler må prege måten staten bruker pengene sine på.

Regjeringen bør legge fram en samlet plan, på tvers av departement, for hvordan offentlige innkjøp både sentralt og lokalt skal bidra til flere virksomheter med tariffavtale.

Den må gi byggherrene veiledning om tariffkrav, stille tydelige krav til fagarbeidere og lærlinger og sikre bedre oppfølging av arbeidsvilkårene.

Vi trenger klare mål, klare krav og kompetansespredning. Fellesskapet vårt skal bygge sykehus, veier og skoler. Samtidig må vi styrke rettighetene til dem som gjør jobben.

Offentlige milliarder må gi flere arbeidstakere trygghet og innflytelse. Økt organisasjonsgrad og flere tariffavtaler er bra for den enkelte, bra for det offentlige og bra for norsk økonomi.