Ønsker du å si din mening?
Her finner du informasjon om debattinnlegg og kronikker til FriFagbevegelse
Debatt
Når vold blir behandlet som noe den enkelte må tåle eller lære seg å håndtere, har ansvaret blitt flyttet dit det ikke hører hjemme.
Dette er et meningsinnlegg. Send inn debattinnlegg til debatt@lomedia.no
17. september la Arbeidstilsynet fram funn fra over 1000 tilsyn i grunnskoler, SFO og videregående skoler i perioden 2023–2025.
Nær ni av ti skoler hadde mangler i arbeidet med å forebygge vold og trusler, og åtte av ti hadde ikke gitt de ansatte nødvendig opplæring.
Skolene skiller seg ikke ut. Arbeidstilsynets voldsrapport fra 6. august viste at 1233 voldshendelser ble varslet i arbeidslivet fra 2015 til 2025, og at 1370 ansatte ble skadet.
Helse- og sosialsektoren sto for nesten halvparten, og utdanning kom deretter.
Begge rapportene viser at mange virksomheter mangler et systematisk arbeid med vold og trusler, selv om regelverket krever det.
Regelverket er også tydelig på hvem som har ansvar for risikoen.
Arbeidsgiver skal etter forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3A kartlegge og risikovurdere forhold som kan føre til vold og trusler (§ 3A-2), iverksette forebyggende tiltak (§ 3A-3), gi de ansatte opplæring (§ 3A-5) og følge opp dem som har vært utsatt for hendelser (§ 3A-6).
Arbeidet skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.
Når vold blir behandlet som noe den enkelte må tåle eller lære seg å håndtere, har ansvaret i praksis blitt flyttet dit det ikke hører hjemme.
Vi møter det samme bildet i undervisningen.
Gjennom Fagforbundet underviste vi i 2025 og i 2026 flere hundre kommuneansatte i forebygging og håndtering av vold og trusler. I salen har det vært ansatte, verneombud, tillitsvalgte og ledere, blant annet fra helse og omsorg, oppvekst og NAV.
Når vi går gjennom arbeidsgivers plikter, kommer ofte kommentaren «Dette gjør vi ikke».
Det deltakerne kan vise til, er som regel en alarm, et foredrag eller en plan i en perm.
Det som oftest mangler, er risikovurderingen, opplæringen over tid og den systematiske oppfølgingen etter hendelser.
Her har verneombud og tillitsvalgte en viktig rolle. De kan be om å se risikovurderingen for vold og trusler, og spørre hvilke tiltak som er vurdert og hvorfor noen er valgt bort.
De kan kreve at opplæring og øvelse legges inn i arbeidstiden, og at hendelser gjennomgås slik at virksomheten lærer av dem.
Hvis arbeidsgiver ikke følger opp, er arbeidsmiljøutvalget neste sted å ta saken.
Etter arbeidsmiljøloven § 7-2 fjerde ledd kan utvalget vedta at arbeidsgiver skal gjennomføre konkrete tiltak når det finner det påkrevd for å verne arbeidstakernes liv eller helse.
Alarmer, vektere og beredskapsplaner kan være riktige tiltak. De erstatter ikke risikovurderingen, opplæringen og oppfølgingen regelverket krever.
Risikoen for vold på jobb tilhører arbeidsgiver, og det gjør også ansvaret for å redusere den.