Sterke fagforeninger er ikke problemet, Rikke Lind

Da SJ Norge-sjef Rikke Lind sa at vi trenger en jernbanepolitikk som setter kunden først på den årlige Spekterkonferansen, «ikke ideologi eller sterke fagforeninger», bommet hun grovt på hva som faktisk får jernbanen til å fungere.

Sterke fagforeninger er ikke et problem i norsk jernbane. De er en av grunnene til at den fungerer.

På Nordlandsbanen er det ikke direktører eller konsulenter som sørger for at togene går gjennom snøstormer, rasfare og krevende vinterforhold. Det er lokførere, konduktører, vedlikeholds ansatte og andre fagfolk. Mange av dem er organisert. Mange av dem er tillitsvalgte.

Derfor blir det både arrogant og historieløst når en toppleder som Rikke Lind fremstiller sterke fagforeninger som noe som står i veien for kundene.

Kundene og de ansatte står ikke på hver sin side. De står på samme side. Passasjerene ønsker punktlige tog, høy sikkerhet og god service. Det ønsker de ansatte også. Forskjellen er at de ansatte vet hva som skal til for å få det til.

Når fagforeningene varsler om bemanning, sikkerhet, vedlikehold eller beredskap, er det ikke ideologi. Det er fagkunnskap.

Den norske modellen med sterke fagforeninger og samarbeid mellom partene har skapt et av verdens mest produktive og stabile arbeidsliv. Å framstille dette som et problem vitner om en manglende forståelse for hvorfor Norge lykkes.

Nordlandsbanen er en livsnerve for folk, næringsliv og beredskap i nord. Skal vi styrke jernbanen, trenger vi flere fagfolk, mer medbestemmelse og sterkere partssamarbeid. Ikke mindre.

Hvis SJ Norge har utfordringer med punktlighet og kundetilfredshet, tviler jeg sterkt på at årsaken er at lokførere, konduktører, og vedlikeholds ansatte er for godt organiserte.

Uten de ansatte stopper toget. Så enkelt er det.