Vil regjeringen bekjempe utenforskap, må den begynne i skolen

I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen å bruke nær 13 milliarder kroner på arbeidsmarkedstiltak. Målet er å få flere unge og voksne i arbeid, redusere utenforskap og styrke sysselsettingen. Det er både riktig og viktig.

Men vi i Skolenes landsforbund mener at regjeringen samtidig må stille et grunnleggende spørsmål:

Hvor mange av dem som i dag trenger omfattende oppfølging fra NAV, kunne hatt en helt annen vei inn i voksenlivet dersom de hadde fått bedre forutsetninger for å lykkes i skolen?

Vi må bli langt flinkere til å forebygge utenforskap, ikke bare reparere konsekvensene av det.

Den beste inkluderingspolitikken starter lenge før NAV kommer inn i bildet. Den starter i barnehagen, i klasserommet og i videregående opplæring.

Den starter med nok kvalifiserte voksne som har tid til å se, støtte og følge opp hvert enkelt barn.

For mange unge som står utenfor arbeid og utdanning, begynner historien med manglende mestring i skolen.

De har strevd med lesing og skriving, opplevd fravær, motløshet eller manglende tilhørighet.

Noen har falt ut av videregående opplæring. Andre har ikke fått læreplass eller har mistet kontakten med utdanningsløpet underveis.

Samtidig ser vi at videregående skoler og fylkeskommuner kutter i yrkesfaglig fordypning. Det er særlig bekymringsfullt når vi vet hvor viktig praktisk opplæring og kontakt med arbeidslivet er for elever som skal ta fagbrev.

Når unge mennesker havner utenfor arbeidslivet, er det ofte resultatet av utfordringer som har bygget seg opp over mange år. Derfor må vi våge å snakke mer om forebygging.

At det lønner seg å satse på skolen, er ikke bare en påstand. Det er også dokumentert gjennom forskning.

I en rapport utarbeidet av Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU, på oppdrag fra Fellesskoleutvalget, er de samfunnsøkonomiske gevinstene av en bedre skole beregnet.

Rapporten viser at dersom 600 flere elever fullfører videregående opplæring, kan det gi en samlet samfunnsøkonomisk gevinst på 1,74 milliarder kroner.

Gevinstene handler blant annet om økt verdiskaping og reduserte samfunnskostnader.

Det er ikke penger som automatisk kan hentes ut av et statsbudsjett, men beregningene viser hvor store verdier som ligger i at flere unge lykkes med utdanningen sin.

For oss i Skolenes landsforbund er konklusjonen klar: Vi har ikke råd til å la være å satse på fellesskolen.

Hvis vi ønsker flere i arbeid, må vi investere mer i det som faktisk bidrar til at unge lykkes gjennom hele utdanningsløpet.

Vi trenger flere lærere med tid til å følge opp elevene. Vi trenger et sterkere lag rundt eleven, med rådgivere, miljøarbeidere og spesialpedagogisk kompetanse. Vi trenger en mer praktisk og variert skole som gir flere elever mestringsopplevelser.

Vi trenger også sterke yrkesfag, flere læreplasser og målrettet innsats for elever som står i fare for å falle fra.

Dette krever langsiktig satsing og en kommuneøkonomi som setter skolene i stand til å gjøre jobben.

Det hjelper lite med gode intensjoner dersom lærerne mangler tid og ressursene ikke når fram til klasserommet.

Dette handler ikke bare om skolepolitikk. Det handler om arbeidslivspolitikk.

Når flere unge fullfører utdanningen sin, reduseres behovet for kostbare tiltak senere. Når flere får fagbrev og yrkeskompetanse, styrkes også tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i en tid der mange bransjer skriker etter folk.

Skolenes landsforbund mener derfor at satsingen på arbeid må gå hånd i hånd med satsingen på utdanning. Skal vi få flere i jobb, må vi først sørge for at flere lykkes i skolen.

Den beste investeringen i framtidens arbeidsliv er ikke nødvendigvis flere tiltak når utenforskapet allerede har oppstått. Den beste investeringen er å forhindre at utenforskapet oppstår i utgangspunktet.

Og det arbeidet begynner i fellesskolen. Der legges grunnlaget for både deltakelse, mestring og arbeid.