Helse-Norge brukte 3,7 milliarder på vikarbyrå-vikarer i 2022

– En tidstyv, kalte Fafo-forsker Leif E. Moland innleiekulturen i helse- og omsorgstjenestene, da han fredag presenterte rapporten «Vikarbruk i sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester.»

Sammen med kollegaer fra Samfunnsøkonomisk Analyse og Agenda Kaupang har Moland beregnet helsesektorens utgifter til leie av vikarer fra bemanningsbyråer til 3,7 mrd. kroner i 2022.

I lønnsutgifter utgjør denne summen «bare» to prosent av de totale lønnsutgiftene i helse- og omsorgstjenestene, men utgiftene er doblet i løpet av ti år og på vei videre oppover.

I helseforetakene er det først og fremst leger og sykepleiere som leies inn, mens kommunehelsetjenesten har hatt en økning i leie av helsefagarbeidere.

Dyre ekstrahjelper

Selv om rapporten viser at bruken av vikarbyrå bare står for to prosent av de totale lønnsutgiftene, er det grunn til å se nærmere på pengebruken:

Mens en fast ansatt sykepleier koster det offentlige 3000 kroner dagen, er prisen for en sykepleiervikar fra et bemanningsbyrå 7500 kroner, det vil si 2,5 ganger høyere.

For ordens skyld: Det er ikke lønna til den enkelte vikar som er så mye høyere. I prisen ligger også bemanningsbyråenes avanse.

Helsebudsjettene sprekker: Vikarbyråer skor seg godt på helsekrisa – innbyggerne betaler dyrt

– Vi vet alle hvor pressa sykehus- og kommuneøkonomien er. Vi har ikke råd til å betale 2,5 ganger prisen for et ekstra hode, sa Helene Skeibrok, nestleder i Fagforbundet.

Hun deltok i en panelsamtale om hva den økende vikarbruken betyr for helse- og omsorgstjenestene.

Men pengebruken stopper altså ikke ved «innkjøpsprisen», ifølge rapporten.

Forskerne oppgir at regnestykket har flere «skjulte» faktorer som gjør at prisen trolig er atskillig høyere.

Tida som går med til å skaffe vikarer når hullene i vaktplanen oppstår, er én faktor. Opplæring er en annen.

– En fast ansatt kjenner arbeidsoppgavene, rutinene, brukeren og pasienten. En byråvikar er ofte faglig kompetent, men vil alltid trenge opplæring og innføring i arbeidsoppgaver og rutiner. Det som skulle være avlastning, kan med andre ord bli en belastning for både ledere og fast ansatte, påpeker Leif E. Moland.

Debatt: Kommersielle aktører har ingen plass i velferdsstaten

Noen klarer seg selv

Men rapporten har også lyspunkter:

Bolig- og miljøarbeidertjenesten i Karmøy kommune har i løpet av 25 år økt grunnbemanningen og fått ned vikarbruken – uten at budsjettene har sprukket.

I løpet av de siste fem åra har heltidsandelen i tjenesten økt fra 12 prosent til 44 prosent.

En spørreundersøkelse til kommunene i forbindelse med arbeidet med rapporten, viser dessuten at helse- og omsorgstjenestene i 87 av landets kommuner klarer seg helt uten innleide vikarer.