Flere saker
Dette er en sak fra
Fontene
Vi skriver om ansatte i fengsel og for helse- og sosialabeidere.
Les mer fra oss
Lønn
Selv om masterkravet forsvant, har ikke barnevernstjenesten i Skien sluttet å videreutdanne sine ansatte.
Aron Lysøbakk Teigen (29) var i gang å jobbe som saksbehandler i Skien barnevernstjeneste da regjeringen kom med et krav om at alle måtte ha mastergrad innen 2031.
– Jeg og to kolleger banket på hos sjefen og spurte hvordan vi løser dette? Da fikk vi raskt på plass en avtale om å ta en master, sier Aron Lysøbakk Teigen (29).
Han opplevde stor velvilje fra lederen.
– Hun sa at det skulle vi selvfølgelig få til.
Da Lysøbakk Teigen var ferdig utdannet før sommeren i år, gikk han opp rundt 100.000 kroner i årslønn.
– Det er godt å føle at man blir satset på. Det gir en helt annen tilhørighet til arbeidsplassen
Han tok en mastergrad i barnevern på deltid.
Teigen forteller at det var studenter der med ulik motivasjon: noen kom rett fra bachelorstudiet, andre hadde kommet på grunn av masterkravet, mens noen uansett skulle ta en master.
– Da masterkravet forsvant, var det flere som slutta. Mange gjorde dette av egen lomme, kanskje uten å ha blitt lovet masterlønn, og da går kanskje ikke regnestykket opp.
Medina Lalaeva (32) er en av dem som tok master rett etter bachelorgraden. Hun hadde så vidt rukket å få seg jobb i Skien barnevernstjeneste før hun satte seg på skolebenken på deltid.
Neste sommer er hun etter planen ferdig med en master i forebyggende arbeid blant barn og unge.
– Jeg har barn, så det er krevende, men jeg er veldig motivert.
Hun forteller at hun ikke tok den på grunn av kravet om kompetanse for å jobbe i barnevernet.
– Jeg skjønte at jeg måtte ha mer kunnskap. Pengene var ikke motivasjonen, men det er klart det bra at vi får uttelling for graden vi har tatt.
I Skien har det ikke vært et alternativ å ikke tilby de ansatte som tar mastergrad, riktig lønn.
Barnevernstjenesten var godt i gang med å videreutdanne sine ansatte til å møte kompetansekravene. I fjor ble masterkravet fjernet.
– Vi har fortsatt med å videreutdanne våre folk. Vi ønsker flere med mastergrad, og vi ønsker at de får lønn som masterutdannede, sier barnevernsleder Kari Honerød.
– Hvorfor gjør dere det når det ikke lenger er et krav? Det koster jo mer penger.
– Når vi skal anerkjenne den viktige jobben ansatte i barnevernstjenesten gjør, skal de ha lønn etter utdannelse. Sånn er det andre steder i arbeidslivet også.
Kari Honerød mener økonomisk uttelling for kompetansen gjør det attraktivt å jobbe i Skien barnevernstjeneste.
– Det handler om ta vare på de ansatte og at de føler seg satset på.
Honerød var selv tilhenger av masterkravet da det kom.
– Det er for å få opp anseelsen. Det er et krav i resten av Norge, så hvorfor ikke i barnevernet?
En utfordring er at lønnsforskjellene på arbeidsplassen blir større når flere har mastergrad.
Honerød forteller at de med bachelorgrad og lang fartstid blir lønnstapere.
– Det er en utfordring at unge folk med mastergrad tjener mer enn de som har vært her i 20 år. Da får vi den viktige diskusjonen om realkompetanse. Jeg vil se om det finnes noen muligheter for å gi disse et tillegg for lang og tro tjeneste
For Aron Lysøbakk Teigen og Medina Lalaeva handler det ikke først og fremst om lønn. De opplever at de blir sett og tatt på alvor som fagfolk.
Til syvende og sist handler om det om kultur på jobben, mener de.
– En kultur for å bygge kompetanse, enten det er videreutdanning, master eller sertifisering. Vi jobber bredt og trenger alle. Men å ha en ledelse som sier at vi satser på dere, det tror jeg er klokt, sier Lysøbakk Teigen.