– Du får ikke mer kvalitet uten å bruke penger

– Skal fellesskolen lykkes, må investeringene i lærerutdanningene stå i forhold til ambisjonene. Du får ikke mer kvalitet uten å bruke penger, sier Jeanine Norstad.

Hun er forbundssekretær i Skolenes landsforbund (SL).

Nordstad minner om at bredere kompetanse, bedre veiledning og bedre praksisperioder ikke kommer av seg selv.

Satser på lærerne

Fellesskoleutvalget, som leverte en rapport om fremtidens skole i høst, mener at kvalitet i skolen i stor grad kommer gjennom kompetente lærere.

Det betyr at lærerutdanningene ikke bare er en leverandør av fremtidens lærere. De er en investering i kvalitet, elevenes læring og samfunnets fremtid, mener Norstad.

Hun mener forslaget til ny, felles plan for lærerutdanningene, som er på høring, peker i riktig retning.

Den passer godt til mange av anbefalingene fra Fellesskoleutvalget.

– Selv om masterutdanningen for lærere videreføres som hovedmodell, er SL er glad for at det legges til rette for mer fleksibilitet. Det blir plass til flere undervisningsfag og utdanningene blir bredere enn hva den er i dag, sier Norstad.

For SL handler ikke debatten om å være for eller imot masterutdanning, ifølge Norstad.

– Vi er opptatt av at lærerutdanningen skal gi skolen lærere med både faglig fordypning og bred undervisningskompetanse. Det handler om å dekke de faktiske behovene skolene har, sier hun.

Forbundssekretæren er glad for å se at lærerutdanningen for lærere som skal jobbe med de yngste elevene skal omfatte minst tre undervisningsfag, praktisk-estetisk kompetanse og spesialpedagogikk.

– Det passer godt med behovene vi ser i skolen i dag, sier Norstad.

Les også: Vil ha allmennlæreren tilbake

Må ha rom for å satse

Skal skolen bli mer praktisk og variert, kreves det bokstavelig talt rom til det.

– Verksteder, spesialrom, utstyr og relevante læringsarenaer kommer ikke av seg selv, minner Norstad om.

Både lærerutdanningene og skolene må få penger nok til å gjøre skolen mer praktisk og variert dersom planen for utdanningene skal fungere.

Forbundssekretæren mener det er bra at partnerskap mellom utdanningene og skolene hvor studentene er i praksis er foreslått forskriftsfestet.

– Vi er svært positive til at partnerskap mellom lærerutdanningene og praksisfeltet styrkes. Samtidig må praksislærere og skoler få tid og ressurser til å fylle rollen. Gode partnerskap kan ikke bygges på dugnad, sier Norstad.

Lærere som tar imot studenter i praksis må få tid til veiledning og samarbeid. Norstad er tydelig på at dette krever mer enn en forskrift. Også her må pengene på plass, mener forbundssekretæren.

Hun sitter i en arbeidsgruppe som ser på innholdet og ansvarsfordelingen i lærerstudentenes praksisperioder.

Digitalt uenig

SL stiller seg undrende til hvorfor faglig digital kompetanse ikke er en egen kjernekompetanse.

– SL, og flere andre, har ment at faglig digital kompetanse må være en av hjørnesteinene i den nye planen for utdanningene. Det er ikke fulgt opp i høringsforslaget. Nettopp teknologi, kunstig intelligens, digital dømmekraft og kritisk tenking er sentrale utfordringer i fremtidens skole, minner Norstad om. 

SL mener det er behov for å gå en ny runde og vurdere denne digitale kompetansen på nytt i utdanningsplanen.