Etterlyser større satsing på yrkesfaglærere

Staale Bergersen, forbundssekretær i Skolenes landsforbund (SL), mener regjeringen verken følger med i timen eller tiden når det ikke satses mer på å utdanne yrkesfaglærere.

– Yrkesfagene er i medvind. For tredje år på rad ble det satt rekord i søkingen til yrkesfag. Så mange som 55 prosent av søkerne til Vg1 hadde et yrkesfaglig program som førsteønske, påpeker forbundssekretæren.

Men han finner lite eller ingen ting som tyder på at regjeringen har fått med seg dette.

Det ble tydelig da Støre-regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027.

– Statsbudsjettet mangler en tydelig satsing på de som skal utdanne fremtidens fagarbeidere, mener Bergersen.

Ikke synlige lenger

Ifølge Bergersen ble det brukt 123,8 millioner kroner på et løft for yrkesfaglærerne i 2025.

– Det ga 342 yrkesfaglærere mulighet til å ta videreutdanning. Pengene ble blant annet brukt på studieplasser, stipend og vikarordninger, forteller forbundssekretæren.

Men i forslaget til statsbudsjett for 2027 finner han ikke noe løft for yrkesfaglærerne som en egen satsing fra regjeringen.

– Nå har dette blitt en del av nye og bredere systemer for kompetanse- og karriereutvikling, sier han.

Det betyr ikke at tilbudene til yrkesfaglærerne forsvinner.

– 122,4 millioner skal nå dekke behovet til alle ansatte i videregående opplæring og lærebedrifter. Da blir det vanskelig å finne noe kraft i satsingen på yrkesfaglærere, mener Bergersen.

Så mye som 95 av disse millionene skal dette utdannings- og rekrutteringsstipend på tvers av flere lærergrupper, påpeker han.

Veien inn må være enkel

Bergersen mener utdanningene for yrkesfaglærere har en spesiell utfordring.

– De skal rekruttere mennesker som allerede er fagarbeidere og ofte har mange års erfaring fra arbeidslivet. Skal en elektriker, industrimekaniker, helsefagarbeider eller kokk velge læreryrket, må veien inn i skolen være praktisk og økonomisk mulig, sier han.

Her er det ikke bare snakk om å konkurrere om unge studenter.

– Vi skal få erfarne fagarbeidere til å ta med seg kompetansen sin inn i skolen. Da holder det ikke å slå fast at det finnes ledige studieplasser. Vi må gjøre det mulig å ta utdanningen. Og det må være attraktivt å bli yrkesfaglærer, sier Bergersen.

Dyrt å la være

Regjeringen viser selv til forskning som forteller hvor lønnsomt det er å lykkes bedre i skolen i sitt budsjettforslag. Det får Bergersen til å reagere.

– Forskningen sier at dersom bare en prosent flere fullfører videregående skole, tjener samfunnet rundt 1,74 milliarder kroner. Det er ikke snakk om mer enn rundt 600 elever av et årskull, forklarer Bergersen.

Han mener derfor en satsing på yrkesfaglærere kan ses på som en investering.

– Kvaliteten i yrkesfagene skapes ikke bare gjennom læreplasser, utstyr, sentre og kampanjer. Den skapes først og fremst i møtet mellom eleven og en kvalifisert lærer som både kjenner yrket og kan undervisning, minner Bergersen om.

I Skolenes landsforbund er de glade for at flere unge velger yrkesfag. Men det er også en utvikling som forplikter, ifølge Bergersen.

– Norge trenger flere fagarbeidere. Da trenger vi også nok kvalifiserte yrkesfaglærere. Statsbudsjettet burde gitt et langt tydeligere svar på hvordan de skal rekrutteres, utdannes og beholdes, sier Bergersen.