Norske barn leser fortsatt for dårlig: – Gi oss en tiårsplan

Resultatene av fjorårets nasjonale prøver er sørgelig lesing for kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. 

Elevene på femte trinn leser fremdeles like dårlig som i fjor. I nettopp lesing har ferdighetene gått mest tilbake siden 2022, ifølge Kunnskapsdepartementet.

– Lesing er grunnlaget for all læring, understreker Nordtun.

Hun viser til at regjeringen allerede har startet en satsing for å skape bedre resultater.

Samtidig viser resultatene at det også er store forskjeller fra fylke til fylke. Det betyr at hvor du bor har noe å si.

Det får forbundsleder i Skolenes landsforbund, Jon Oddvar Holthe, til å reagere.

– Skal norske elever bli bedre i lesing, regning og naturfag, nytter det ikke å knipe på pengesekken.

Holte har tidligere tatt til orde for at staten må ta over ansvaret for grunnskolen. Han mener de ferske resultatene underbygger hans argument.

– Skolen er en altfor viktig oppgave til å overlate til varierende kommuneøkonomi, understreker han.

Adressen har betydning

I Oslo er det 21 prosent av femteklassingene som havner på det laveste mestringsnivået i lesing i undersøkelsen.

Til sammenlikning er mer enn 32 prosent av elevene i Østfold, Nordland og Finnmark på dette laveste nivået.

Tallene for regning spriker også stort. Her leverer 23 prosent av femteklassingene i Oslo på laveste nivå. I Østfold er tallet hele 35 prosent.

– Det er forskjeller som bør få varsellampene til å blinke hos dem som har ansvaret for norsk skole, sier forbundsleder Holthe.

Kunnskapsministeren ser ut til å ha sett varsellampene.

– Jeg er bekymret for om kvaliteten på opplæringen avhenger for mye av hvilken kommune, skole eller klasse et barn havner i, sier Nordtun.

Like muligheter for alle

Holthe er klar på at de nasjonale prøvene ikke alene forteller oss hvorfor det blir store forskjeller mellom fylkene.

– Men de gir god grunn til å spørre om vi har akseptert for store ulikheter i elevenes opplæringstilbud, sier han.

Samtidig diskuteres det å skru litt om på de nasjonale prøvene, slik at lærerne i større grad kan bruke dem som et verktøy.

– Lærerne trenger verktøy som hjelper dem å oppdage hvor elevene strever, og hvordan undervisningen kan tilpasses. Men når prøvene samtidig skal være nasjonale, ser vi en utfordring. Hvordan skal vi unngå at dette i praksis bare blir mer testing? spør Holthe.

En lærer som ser at en elev sliter med lesing, trenger ikke nødvendigvis enda en prøve for å bekrefte problemet.

Læreren trenger tid, kompetanse og ressurser til å gjøre noe med det, mener forbundslederen.

– Vi må ha tillit til at lærerne kan vurdere hvilke verktøy de trenger i undervisningen. Og ikke minst må de få tid til å følge opp det prøvene avdekker, sier Holthe.

Slutt på snikk-snakk

Forbundslederen har sett seg grundig lei på at skolepolitikk brukes av ulike politiske partier for å posisjonere seg.

– Jeg vil ha slutt på snikk-snakket som bare er forsøk på å skåre lettvinte politiske poenger. Min oppfordring til alle stortingspolitikere er like enkel som den er klar: Ta dere sammen, og kom til enighet på tvers av partiene.

Han mener det er på tide å løfte blikket og se på det store bildet.

– Derfor krever Skolenes landsforbund at det lages en forpliktende langtidsplan for skolen – ikke mer flikking og lapping fra varierende regjeringer. Gi oss en tiårsplan og ressursene som trengs. Så skal vi i samarbeid med alle de dyktige lærerne der ute levere resultatene.

Klare mål må på plass, og her kan han være med på det kunnskapsministeren ønsker seg.

– Men det krever finansiering. Og pengene må nå helt frem til klasserommet. Det kan ikke være opp til den enkelte kommune å prioritere. Da vil de i mange tilfeller havne i et annet kommunalt hull. Altfor mange kommuner er underfinansierte, og oppgavene, både i skolen og ellers, bare øker, sier Holthe.