Norsk skole

Nye tall: Nær én av fem lærere er ikke fullt kvalifisert

Statistikken fra OECD får ikke norsk skole til å fremstå spesielt bra.              

Sykkel foran en skolebygning med vinduer, sykkelstativ og gruslagt uteområde.
Norsk skole kommer dårlig ut i OECD-rapport.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • OECD oppgir at 17,6 prosent av lærerne i Norge ikke er fullt kvalifiserte.

  • Utdanningsdirektoratet (Udir) måler annerledes og sier at rundt 95 prosent av timene gis av kvalifiserte lærere.

  • Skolenes landsforbund mener kvalifiserte lærere er viktig, men de peker også på at gruppestørrelsene i skolen må ned.

OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, har undersøkt hvor stor andel av lærerne som ikke oppfyller kompetansekravene i medlemslandene.

I Norge gjelder dette 17,6 prosent av lærerne, mot et OECD-snitt på 9,1 prosent.

Bare Chile (23,4 prosent), Estland (20,3 prosent), Danmark (18,9 prosent) og Tyskland (18,6 prosent) har høyere andeler.

– Tallene forteller langt fra hele sannheten om norsk skole, sier forbundsleder Jon Oddvar Holthe i Skolenes landsforbund.

Han får støtte fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

– Norge skiller seg ut som ett av få land hvor andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene har gått ned, sier Nordtun.

Holthe mener tallene må tas på alvor, men samtidig forstås ut fra forholdene i norske skoler.

Det viktigste er å ha nok lærere i skolen, mener lederen av Skolenes landsforbund.

Når er en lærer en lærer?

– Vi må slutte å framstille det som om nesten hver femte lærer i norske klasserom mangler nødvendig kompetanse. Det er ikke det statistikken viser, sier forbundslederen.

Ifølge Holthe måler OECD formell utdanning etter bestemte kriterier. 

I tallene inkluderes også ansatte med relevant utdanning og erfaring som ikke faller inn under OECDs definisjon. Her er også vikarer med.

– Utdanningsdirektoratets statistikk viser at rundt 95 prosent av undervisningstimene i grunnskolen gis av lærere som oppfyller kompetansekravene, påpeker Holthe.

Kunnskapsminister Nordtun mener sannheten er at norsk skole er på rett vei.

– Vi har lovfestet at det kun er kvalifiserte lærere som kan få fast jobb, læreren er igjen sjefen i klasserommet og vi har lagt til rette for at flere motiverte unge kan ta lærerutdanning, sier hun.

Statsråden forteller at det jobbes tett med partene om rekruttering av lærere, og det satses tungt på fysiske bøker og mer praktisk læring i skolen.

– Alt for å sørge for best mulig arbeidshverdag for lærerne, sier hun.

Tiltakene ser ut til å virke. I 2026 var det fem prosent flere som fikk plass på lærerutdanningene enn i 2025.

Måler ulikt

Han får støtte fra divisjonsdirektør Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet (Udir).

I skolen har spurt Udir om hvordan de ser på resultatene i OECD-rapporten, og om det faktisk står så dårlig til i norsk skole.

Skillinghaug forteller at det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som har levert mesteparten av dataene til rapporten.

– SSB og Utdanningsdirektoratet har litt ulike måter å regne kvalifiserte og ikke-kvalifiserte lærere på, sier Skillinghaug.

SSB beregner andelen lærere i grunnskolen uten lærerutdanning, mens det som rapporteres til Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene slik de er definert i opplæringsloven, forklarer divisjonsdirektøren.

Og her finnes det en forskjell:

Har du fullført lærerutdanning, vil du naturlig nok være kvalifisert for å bli ansatt og undervise i skolen.

Men det finnes også en annen vei i opplæringsloven. Den sier at du kan skaffe deg den nødvendige kompetansen på andre måter.

Det kan være gjennom andre utdanninger, eller for eksempel godkjent utdanning i utlandet.

– Slik kompetanse vil regnes som godkjent i GSI, men ikke telles som lærerutdanning av SSB, sier Skillinghaug. 

Hun viser også til at Udir og SSB har forskjellige datoer for når de måler. Det kan også føre til at tallene er ulike.

Størrelse framfor prosent

– Jeg er mer opptatt av hva vi gjør med utfordringene, enn av hvem som kan vise til de mest dramatiske prosentene, sier Jon-Oddvar Holthe.

Han er klar på at skolen må ha kvalifiserte lærere, men også at det må være nok lærere i skolen.

– Det å sørge for nok lærere, kommer altfor ofte i bakgrunnen, mener Holthe.

Forbundslederen mener det hjelper lite å ha fullført fem års utdanning, dersom elevgruppen er så stor at du ikke kan følge opp alle.

Han viser til statistikk fra KS, kommunesektorens interesseorganisasjon. Den viser at antall elever per lærer i grunnskolen har gått fra 15,6 til 15,5. 

– Samtidig er antall undervisningsårsverk i skolen redusert med 886 det siste året, forteller Holthe.

Det betyr at det er færre lærere til å ta seg av undervisningen.

Powered by Labrador CMS