Svake skoleresultater: – Mer teknologi gir ikke mer læring

– Spørsmålet har altfor lenge vært hva teknologien gjør mulig, og altfor sjelden hva den gjør med læringen, sier Njål Vigleik Grene-Johnsen.

Han er avdelingsleder ved Kongsberg videregående skole og landsstyremedlem i Skolenes landsforbund.

Den ferske PISA-undersøkelsen, viser at norske tiendeklassinger skårer dårligere enn noen gang i matte, lesing og naturfag. 

Grene-Johnsen mener tiden er inne for å se nærmere på hvor digital skolen skal være.

Han forteller at mange elever blir distrahert at digitale verktøy.

Tydelig signal

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er enig med Grene-Johnsen i at en mer digital skole ikke automatisk vil si det samme som at skolen utvikles.

– Til nå har vi fjernet mobilene, redusert skjermbruken og endret lovverket for å forsterke lærerens handlingsrom.

– Vi har også sørget for flere fysiske lærebøker og mer praktisk utstyr og læringsarenaer, skriver Nessa Nordtun i en e-post til I skolen.

Bedre forberedt

Det er et problem at elever som går på studieforberedende linje på videregående ikke er godt nok forberedt til høyere utdanning.

Nå diskuteres det nye grep.

– Her er det blant annet foreslått mer fordypning og fordypningsoppgaver, forteller Grene-Johnsen.

Men skal elevene ha mulighet til å fordype seg, må de først kunne klare å lese lengre tekster, holde på oppmerksomheten, arbeide selvstendig og stå i noe vanskelig uten hele tiden å skifte spor, påpeker han.

– Vi trenger ikke en ny oppgavetype for å lære elever å fordype seg hvis resten av skoledagen trener dem på det motsatte, sier Grene-Johnsen.

Han mener læreren ikke skal forsvare hvorfor eleven skal lukke PC-en.

Det bør heller være skolen som må forklare hvorfor den skal være åpen.

– Kunnskapsministeren gjorde mer for å gjøre elevene studieforberedt da hun fikk mobilen ut av klasserommet enn hva en hvilken som helst fordypningsoppgave kan gjøre, sier Grene-Johnsen.

Han mener kunnskapsministeren bør vurdere om mobilforbudet er nok, eller om mer må til.

– Vi bør nok ta en grunnleggende diskusjon om bruken av PC, KI og hvor digital selve undervisningen skal være, sier Grene-Johnsen.

Kunnskapsministeren forsvarer forslaget om fordypning og fordypningsoppgaver.

Hun mener det er viktig i videregående opplæring, særlig for å forberede elevene som går studiespesialiserende linje på videre studier.

– Det er ingen tvil om at tid til å fordype seg i konkrete fag er viktig for å kunne konsentrere seg og lese og skrive lengre tekster, svarer hun.

Ikke automatisk bedre læring

Ifølge avdelingsleder Grene-Johnsen bruker norske 15-åringer i snitt 2,6 timer til digital læring i skolen hver dag.

Gjennomsnittet i OECD-landene er 1,7 timer.

Dessuten viser undersøkelsen at 31 prosent sier at medelever ofte blir distrahert av digitale enheter i naturfagtimene.

 54 prosent bruker KI-chatbot til læring minst ukentlig.

– Og hele 29 prosent forteller at de bruker KI til å skrive utkast til skriftlige oppgaver, påpeker Grene-Johnsen.

Han er klar på at dette ikke er hele årsaken bak resultatnedgangen for norske tiendeklassinger.

Men Grene-Johnsen mener det er et tydelig signal – særlig i disse dager hvor Utdanningsdirektoratet arbeider med å forme fremtidens videregående skole.

– Det bør være nok til å punktere forestillingen om at mer teknologi nærmest automatisk gir mer moderne og bedre undervisning, sier han.

Må brukes kritisk

Avdelingslederen mener PISA-resultatene bør være en kraftig advarsel mot den ukritiske delen av digitaliseringen i norsk skole.

Det betyr ikke at Grene-Johnsen ikke vil forberede ungdom på en digital og KI-preget verden.

– Skolen må være et sted hvor ungdom lærer å gjøre det maskinene ikke kan gjøre for dem – nemlig lese, tenke, tvile, konsentrere seg og formulere egne tanker, understreker han.

Kunnskapsministeren er også bekymret for hvordan KI påvirker elevenes læring.

– Kunstig intelligens er en stor utfordring for skolen. Utdanningsdirektoratet har alderstilpassede råd som brukes aktivt av skolene i dag.

De er restriktive for elever i grunnskolen, og åpner for litt bruk i ungdomsskolen.

– På videregående er det viktig at elever lærer om KI, sier Nessa Nordtun.

Det kommer oppdaterte råd for bruk av KI i skolen i løpet av høsten, ifølge kunnskapsministeren.