Familie og identitet

Jason Timbuktu Diakité: En dråpe midnatt

Publisert

Jason Timbuktu Diakité:

En dråpe midnatt

Kagge 2016

Vi kjenner ham nok best som den svenske hiphop-rapperen med artistnavnet Timbuktu. Nå har han skrevet boka med den poetiske tittelen «En dråpe midnatt», ei bok han og forlaget har valgt å kalle en familiebiografi.

Timbuktu har hvit mor og svart far. De traff hverandre på Manhatten i New York, i bydelen Harlem hvor de fleste svarte bor – en bydel som er svært vakkert beskrevet i sønnens bok. Og gjenkjennelig for de av oss som har vært der. Og som både har vandret på 116. Street, 125. Street og på Lenox Aveny.

Timbuktus sjøl er oppvokst i Lund i Skåne og prater, skriver og rapper som kjent på skånsk uten den minste amerikanske aksent. Men han følte tidlig at han falt mellom to stoler – han ligner verken sin mor eller far, han er verken hvit eller svart – han er noe midt imellom. Han skjønner bare ikke helt hva.

Å finne ut hvem han er, blir en slags besettelse for ham – han må granske familien, bli en slags slektsforsker. Dermed må han også til Harlem, men fremfor alt må han til staten South Carolina hvor bestefaren kommer fra.

Det er ei sterk bok Timbuktu har skrevet. Den har sjel, den er langt fra likegyldig, den er godt skrevet og den tar opp flere viktige temaer. Og det aller viktigste den drøfter er rasismen. Timbuktu går her tilbake til røttene – til slavesamfunnet.

Og han er ikke nådig mot det samfunnet som mest av alle har utnyttet slaveriet. «Det hvite gullet. King Cotton. Svarte blodige rygger utgjorde grunnlaget for USAs økonomi, bomullsdott for bomullsdott. Slavenes lidelser ble sanger som ble alles, maten deres ble husmannskosten. Fingrene deres, stemmebåndene og sinnene har vært med på å forme dette landet. Den hvite brakte ikke annet til bordet enn pisken, geværet og Bibelen.»

Så presist kan det beskrives når du kan skrive, når du kan løfte et konkret problem opp til politikk og samfunnskritikk. For om ikke alle har skjønt gjennom rappingen til Timbuktu at han er en samfunnsbevisst mann, så skjønner vi det gjennom denne boka. Han rasismen vil til livs. Hans reise til flere steder i USA, blant annet til Baltimore, forsikrer han imidlertid at rasismen ikke bare er et problem med historisk sus – den er levende den dag i dag.

«Baltimore eksploderte i opptøyer. Det er nesten en amerikansk tradisjon: opptøyer i de svarte bydelene. Den afroamerikanske befolkningen befinner seg i de strukturelle hindrene, rasismen, fattigdommen og undertrykkelsen, men så skjer det noe – ofte politivold – og det blir dråpen som får begeret til å renne over. Denne typen opptøyer har vært så hyppige i landets historie at man har en egen betegnelse for det: «Race riots». Raseopptøyer. Det låter drøyt i mine ører. Særlig med tanke på at det alltid er den samme rasen som gjør opprør og alltid av lignende årsaker: raseri over det uopphørlige presset man må leve under, og som har blitt fremkalt av slaveri, statlig undertrykkelse og systematisk terror som har pågått i århundre etter århundre. Det amerikanske samfunnet er evig låst i kampen mellom svart og hvit, rik og fattig.»

Og sjøl om Timbuktu også kan fortelle om rasistiske hendelser han sjøl har opplevd hjemme i Sverige, kan han nok likevel være glad for at han er svensk og ikke amerikansk.

«USA har fem prosent av verdens befolkning, men tjuefem prosent av jordens fanger. Oppgittheten og nihilismen er epidemisk blant unge svarte mennesker. Liv leves og slukkes daglig i voldens og narkotikaens tegn i den ustanselige jakten på penger og kampen for å overleve. Av USAs drøyt 2,2 millioner fanger er nesten halvparten svarte. Ingen steder er den strukturelle rasismen tydeligere enn i USAs fengselssystem. Det er seks ganger mer sannsynlig at du havner i fengsel hvis du er svart enn hvis du er hvit.»

Boka er også et vakkert portrett av en far som har gitt alt for at sønnen skal få en annen start på livet enn han sjøl fikk.

I sin jakt etter å finne egen identitet har Timbuktu skrevet ei viktig bok, ei vakker bok og ei bok for alle progressive mennesker som har tro på menneskeheten.

Powered by Labrador CMS