Anklager kristen skole for streikebryteri

– Vi har ikke noe alternativ til tariffavtale. Ingen fagorganisasjon inngår avtaler som omhandler ansattes lønns- og arbeidsvilkår, uten at avtalen har status som tariffavtale, sier Steinar Vegsund Strømsli, fylkesleder for Utdanningsforbundet Vestland.

Siden april har 12 ansatte ved Bergen Kristne Grunnskole (BKG) vært i streik.

Årsaken er at skoleledelsen har avvist kravet om å få på plass en standard tariffavtale med de streikendes fagforening, Utdanningsforbundet. I stedet har de konstruert en egen tilpasset husavtale.

Forbundet mener skolen bedriver åpenbart streikebryteri. Skolen har i flere mediesaker nektet for dette.

Torsdag samles store deler av fagbevegelsen på Torgallmenningen i Bergen for å støtte de som står i det Utdanningsforbundet omtaler som Norges lengste lærerstreik.   

Ulikhet i politikk

Strømsli mener Utdanningsforbundet har fått svært lite informasjon om hva som er problematisk med tariffavtalen.

Han hevder at skolen er uenig i flere saker som opptar forbundet, og at dette er noe av kjernen i konflikten.

Strømsli nevner eksempelvis saker som støtte til Pride og forbundets kritikk av Israels bombing av Gaza.

– Vi forstår at mange i det kristenkonservative miljøet ikke liker all politikken vår. Det vi ikke skjønner, er at ulikhet i politikk skal være til hinder for en verdinøytral tariffavtale, fortsetter Strømsli.

Styreleder: – Handler ikke om politikk

Olav Sollid er styreleder ved Bergen Kristne Grunnskole. Han avviser i en e-post til LO-Aktuelt at skolens motvilje mot en tariffavtale handler om politiske spørsmål eller verdisaker.

– Kjernen i saken er at Utdanningsforbundets standardavtale er utformet for den offentlige skolen, uten mulighet for tilpasning til vår lokale skolehverdag.

Skolen har ikke villet inngå tariffavtale, men de har inngått en lokal husavtale.

Sollid mener den nye avtalen passer den lokale kristne skolens størrelse og egenart. Han mener den sikrer at alle ansatte blir hørt og likebehandlet, om de er fagorganiserte eller ei.

Avtalen omfatter alle ansatte ved skolen uavhengig av stillingstittel. Den ble signert med mandat fra 42 av 55 ansatte, ifølge Sollid.

 – En avtale forbeholdt én fagforening ville skapt ulikhet blant kolleger som jobber side om side hver dag. Vi ønsker likebehandling og samhold på hele arbeidsplassen, skriver Sollid. 

Tungt å ta på streikevesten etter ferien

Uenighet om avtalen er altså ikke den eneste grunnen til at det ulmer rundt den kristne skolen i Bergen.

– I nyere tid tror jeg ikke vi har sett en arbeidsgiver bedrive så klokkeklart streikebryteri. Dette er noe helt annet enn at en streik varer lenge, sier Steinar Vegsund Strømsli i Utdanningsforbundet.

For mens 12 ansatte streiker, har skolen ansatt nye medarbeidere.

– Etter sommerferien var det full bemanning igjen inne på skolen. For de ansatte var det tungt å ta på seg streikevestene. De ble i realiteten fratatt retten til å streike. De ville mye heller vært inne blant elevene, sier Strømsli.

Kan være moralsk uakseptabelt

Christopher Hansteen er spesialist i arbeidsrett og partner i advokatfirmaet Hjort. Han sier han ikke kjenner ansatthistorikken ved skolen godt nok til å ha en klar formening om at det pågår streikebryteri.

– På generelt grunnlag kan jeg si at en klassisk form for streikebryteri er at det ansettes nye arbeidstakere som helt eller delvis overtar arbeidsoppgavene til de som er i streik.

Han fortsetter:

– Streikebryteri er ikke først og fremst et juridisk begrep, men et sett av moralske normer som langt på vei oppstiller klare grenser for hva som er akseptabelt å gjøre for å motvirke skadevirkningene av en lovlig streik.

Hansteen sier videre at det blant partene i norsk arbeidsliv er bred enighet om at klassisk streikebryteri er moralsk uakseptabelt.

Avviser streikebryteri

Styreleder Olav Sollid avviser at det pågår streikebryteri. Han skriver at skolen har et lovpålagt ansvar for å gi elevene et trygt og forsvarlig opplæringstilbud også under en konflikt.

– Dette ansvaret må vi ivareta, samtidig som vi respekterer spillereglene i arbeidslivet.

Utdanningsforbundet hevder at skolen har ansatt 14 nye lærere etter at streiken tredde i kraft. Styrelederen ved skolen mener derimot at denne påstanden er «unøyaktig».

Han forteller blant annet at seks lærerstillinger ble lyst ut mellom oktober 2025 og mars 2026, før streiken var et tema.

Fra mars til august økte skolen staben med seks lærere og fire årsverk, skriver Sollid. Blant disse er to lærere som selv er eller har vært i streik, og som fikk fast ansettelse underveis. En streikende kollega fikk forlenget sitt vikariat.

Ingen andre har overtatt oppgavene til de som er i streik, mener han.

Styrelederen avviser også påstanden om at han skal ha uttrykt motstand mot streikeretten.

– Skolens oppgave under streiken er å ivareta elevenes skolehverdag innenfor lovens rammer. Det er ikke i konflikt med å anerkjenne streikeretten, fortsetter Sollid.

40 millioner i statsstøtte

Steinar Vegsund Strømsli i Utdanningsforbundet mener saken ikke bare handler om en skole i Bergen, men om den norske arbeidslivsmodellen i sin helhet.

– Skolen kan ha ustraffet streikebryteri og samtidig få statsstøtte. Det er statsstøttet streikebryteri, fastslår Strømsli.

Utdanningsnytt skriver at skolen mottok rundt 40 millioner kroner i offentlige tilskudd i fjor. Det utgjorde om lag 91 prosent av skolens samlede inntekter på rundt 44 millioner kroner.

Strømsli mener regjeringen må komme på banen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har sagt til Udanningsnytt at hun ikke vil kommentere den pågående konflikten nærmere.

Støttemarkering i Bergen

Torsdag er det duket for støttemarkering for de streikende i vestlandsbyen.

Henriette Jevnaker er LOs første nestleder, og blant dem som skal holde appell.

– LO står skulder til skulder sammen med Utdanningsforbundet og de streikende lærerne i Bergen. Vi kan rett og slett ikke akseptere at arbeidstakere i 2026 skal stå uten tariffavtale når de ønsker det, uttaler Jevnaker via en e-post fra LOs kommunikasjonsavdeling.

– Dette handler om noe så grunnleggende som retten til å organisere seg og retten til tariffavtale. Når arbeidsgiver slår seg vrang, er streikevåpenet det eneste som står mellom seier og fullstendig overkjøring, står det i e-posten.

Hva skjer nå?

– Er det en fare for at streiken sklir over av seg selv, Strømsli?

– Det finnes en grense for hvor lenge de streikende kan stå her. Noen kan få lyst til å søke en annen jobb og få livet tilbake, og det forstår vi. Streiken tar slutt hvis det ikke er streikende igjen, sier lederen i Utdanningsforbundet Vestland.  

Styrelederen ved skolen skriver at de håper på en løsning, og at målet er å være tilbake til en normal skolehverdag så raskt som mulig.

– De er dyktige og verdsatte kolleger som betyr mye for elevene og fellesskapet på skolen. Arbeidsplassene og timeplanene deres står klare, og vi gleder oss til å ta dem imot så snart konflikten er løst, skriver Olav Sollid.