Følelsene på jobb kan gjøre deg syk

Hvis du jobber tett på mennesker, er det ikke mulig å fjerne emosjonelle krav og belastninger fra arbeidsmiljøet.

Arbeidsplassen kan uansett gjøre mye for å redusere belastningene, og her kan verneombud og tillitsvalgte spille en nøkkelrolle.

Robust arbeidsmiljø

Bergljot Fuhr Lunde er rådgiver i LO og jobber daglig med tematikken.

Hun minner om at mange mennesker av eget ønske velger yrker med høy emosjonell belastning. De som synes arbeidet er viktig og meningsfylt, kan likevel bli emosjonelt utmattet.

– Det er viktig å minne om at arbeidsplassen ikke skal skape robuste ansatte, men robust arbeidsmiljø, sier Lunde. 

Sykepleiere, vernepleiere, sosialarbeidere og leger ligger øverst på statistikken over yrkesgrupper som opplever høyest emosjonelle krav.

Grenseløst arbeidsliv

Kristine har vært utbrent to ganger. Nå har hun skrevet bok

Lærere i skole og barnehage, brannkonstabler og politi – samt servitører er også høyt oppe på lista fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

Stami fastslår at 20 prosent av oss opplever høye emosjonelle krav på jobben, og at dette over tid kan føre til økt risiko for emosjonell utmattelse og sykefravær.

Start med kartlegging

Endringen i arbeidsmiljøloven (se faktaboks) kan være en god inngang til å forstå mer om hva emosjonelle belastninger faktisk er.

Er du nysgjerrig, er det et spennende tema å jobbe med, mener Lunde.

– Steg én er å kartlegge arbeidsoppgavene og arbeidshverdagen. Finn ut hva som gir emosjonelle belastninger og stress på egen arbeidsplass, sier hun.

Lunde minner om at kartlegging og risikovurdering av hva som gir emosjonelle belastninger alltid er arbeidsgivers ansvar.

Verneombud og tillitsvalgte skal likevel delta i arbeidet, og kan være viktige ressurspersoner på feltet.

– For å vise at arbeidsmiljøarbeid er like viktig som drift og økonomi, bør arbeidsgiver etterspørre lederlinja om det som gjøres på feltet.

– Om emosjonelle belastninger ikke tas på alvor, kan det føre til sykefravær og lavere engasjement, og dermed også gå utover kvalitet og produksjon, fortsetter hun. 

De viktige lederne

Stami-forskere har sett på arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten, og fant ut at «emosjonell dissonans» er en risikofaktor blant ansatte.

Det innebærer å måtte vise andre følelser på jobb enn de følelsene en faktisk har.

Å undertrykke ekte følelser, har sterk sammenheng med psykiske plager, som angst og depresjon. 

Nettopp her spiller ledere en nøkkelrolle for hvordan ansatte håndterer arbeidshverdagen.

Det handler om å skape et arbeidsmiljø som forebygger sykdom og sykefravær, viser Stami-forskningen.

De viser til at en støttende, rettferdig og styrkende lederstil kan beskytte mot risikofaktorer som ikke kan reduseres i jobben. 

Som husarbeid

Selv har Lunde jobbet som stråleterapeut på sykehus. I løpet av én dag kunne hun ha en liste med 30 kreftpasienter.

– Det kunne være heftig å skulle behandle så mange pasienter på kort tid, og gi alle en like god opplevelse av å bli ivaretatt. Noen pasientmøter var også ekstra belastende.

– En beskyttende faktor var at vi selv kunne påvirke når på dagen vi skulle ha de ulike pasientene. Vi byttet på å være inne hos pasienten og ute i kontrollrommet, og vi hadde god kollegastøtte i hverandre. 

Lunde minner om at tålmodighet er en dyd.

Selv ikke systematisk arbeid og gode tiltak vil resultere i lavere sykefravær etter kort tid.

– Som med husarbeid må en hele tiden også jobbe med dette, sier hun.