Sacha (31) tar fagbrev på jobb. Nå skal flere få samme mulighet

Ved en trikkeovergang vest i Oslo hjelper Mohammad «Sacha» Ifraitekh til med å laste betongelementer ned fra en bil.

Disse skal snart legges ned i bakken når overgangen fornyes. Ett av mange ulike oppdrag for bedriften PA Entreprenør, hvor han har skrevet kontrakt om Fagbrev på jobb.

– Det er tøft, men det går fint, sier Mohammad Ifraitekh, eller Sacha som alle kaller ham.

Om rundt to år regner han med å stå med fagbrev i hånda. Veien dit går gjennom fast ansettelse hos bygg- og anleggsentreprenøren PA, som mottar lærlingtilskudd fra staten de årene der Sacha også har skolegang.

Nå ønsker regjeringen å styrke denne ordningen fra 60 millioner kroner i årets budsjett til 83,2 millioner neste år. Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har reist til trikkestoppet for å slippe lekkasjen fra forslaget til statsbudsjett.

– Jeg tror dette er en ordning som bare vil bli mer og mer populær. Men den må bli mer kjent, sier Brenna til FriFagbevegelse og føyer til:

– Mange voksne jobber uten formell kompetanse i ulike yrker. Ordningen er interessant for arbeidsgiverne, for de får formalisert kompetansen og vet at det er folk med fagbrevet i orden som er på jobb. Samtidig er det bra for den enkelte arbeidstaker å ha dokumentasjon på kunnskapen sin.

Satser på yrkesfag

Fagbrev på jobb er relativt nytt. Ordningen ble etablert i samarbeid med partene i arbeidslivet og hadde oppstart høsten 2018, altså under Solberg-regjeringen.

Dette er bare ett av flere områder den sittende regjeringen ønsker å styrke for å få flere til å ta yrkesfaglig utdanning.

Mens de rødgrønne hadde satt av 1 milliard kroner til slikt arbeid i 2023-budsjettet sitt, foreslår de å øke til 1,2 milliarder i 2024, fordelt på ulike potter.

Den største potten på 485 millioner kroner går til å sørge for at flere blir kvalifisert til en læreplass og til arbeidet med å få flere læreplasser i bedrifter. Her ønsker regjeringen å videreføre samme nivå fram til 2026.

Skulle først bli tannlege

Sacha var opprinnelig på vei inn i et helt annet yrke. Rumeneren studerte i flere år i Ukraina for å bli tannlege. Men for fem år siden brøt han opp og satte kurs mot Norge.

Som ufaglært håndverker i et bemanningsbyrå, utførte han et oppdrag hos PA Entreprenør. De ble så begeistret at de tilbød ham fast jobb, forteller HR-leder Kay-Arne Langerud.

– Vi merket fort iveren etter å bli god i faget. Det er kanskje hårete å si, men jeg liker at folk har ambisjoner, sier han til FriFagbevegelse.

Vil bli best i Europa

Ambisjonen til Sacha er intet mindre enn å bli Europas beste betongarbeider. For å klare det, leser han pensum ved teknisk fagskole i tillegg til at han forbereder seg på fagbrevet og er i tilnærmet full jobb. Hjemme har han kone og et lite barn.

31-åringen forteller om en høyst uvanlig døgnrytme.

Han kommer hjem fra jobb i 17-tiden. Er med familien fram til han legger seg kl. 20. Står opp igjen kl. 03 for å lese fram til han forlater huset i 06-tiden for å starte en ny arbeidsdag. Sånn har han holdt på i to år.

– Det er hardt. Jeg sover mindre, spiser fortere og jobber mer, sier Sacha smilende.

Teoridelen av fagprøven er allerede bestått. Om cirka to år står den praktiske prøven for tur.

Mener flere bør få muligheten

HR-leder Langerud forteller at to andre i bedriften tok fagbrev som betongarbeidere før sommeren. Han vedgår at de kunne vært enda flinkere til å pense ansatte inn på samme spor:

– Det er veldig behagelig når ting skurer og går og folk gjør en god jobb. Men hvis vi da i tillegg kan få dem inn på et slikt løp, er det jo veldig fint for både dem og oss, sier han.

Kunnskapsministeren ser på Fagbrev i jobb som en del av arbeidet som må gjøres for å dreie både utdanningssystemet og arbeidslivet i retning av at man skal fortsette å lære hele livet.

– Sacha her er en veldig ivrig person! Men også de som er mindre ivrige, vil måtte fylle på med ekstra kompetanse i løpet av arbeidslivet, rett og slett fordi vi jobber på stadig nye måter, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.