Sosialistdirigenten takker for seg

– Avslutter dere alltid med Internasjonalen på de større konsertene deres?

– Ja, det gjør vi. Ved 50-årsjubileet på Sagene Festivitetshus med to fulle hus, avsluttet vi konserten med allsang. Det skal vi også gjøre nå i Kulturkirken Jakob 7. oktober, sier Per Arne Olsen.

Karrierens høydepunkt

Da FriFagbevegelse intervjuet ham for fire år siden, sa han at Sosialistisk kor bare ble bedre og bedre. Et kor som i 2025 altså fylte 50 år, og som er ett av barna fra det opprørske 1970-tallet som fortsatt lever.

Også i dag står sanger av chileneren Victor Jara, grekeren Mikis Theodorakis, svenske Mikael Wiehe på repertoaret. Men også mye, mye mer.

Karrieren til dirigent Olsen er like lang, omfangsrik og variert som et norsk folkeeventyr. Men hva er egentlig høydepunktet?

Olsen syns spørsmålet er vanskelig å svare på. Han trekker fram at koret alltid er på Youngstorget 1. mai og 8. mars, deltar på streikemøter og aksjoner, og den siste tida har de støttet opp om palestinasaken.

Han understreker at koret har et nært forhold til fagbevegelsen. Men etter et litt lengre resonnement, sier han dette:

– Å få dirigere Canto General med den verdenskjente bouzoukisten Lakis Karnezis og musikere fra mange land, som det eneste koret i Norge som har presentert hele Canto General med musikk av Mikis Theodorakis og tekst av Pablo Neruda, det er kanskje høydepunktet.

Et vaskeekte barn av 70-tallet har nå blitt 50 år

Konserten i Chile

Koret har hatt verket Canto General (Den store sangen) på repertoaret siden 1981. Verket har 13 satser, og koret har framført både enkeltsatser og hele verket.

For de uinnvidde er Neruda og Theodorakis ingen hvem som helst i den internasjonale progressive bevegelsen.

Theodorakis kjempet i sin tid mot den fascistiske juntaen i Hellas, Neruda mot diktatoren Augusto Pinochet i Chile.

– De to møttes og skapte Canto General som er et oratorium hvor tretten dikt har blitt musikk. Å framføre det i Chile for chilenere i år 2000, det var kanskje noe av det største, sier Olsen. Og legger til at Pablo Neruda er som Alf Prøysen er for oss nordmenn, folk kjenner tekstene.

– Hvordan var responsen fra det chilenske publikum?

– Opplevelsen av syngende og veldig rørte chilenere, var sterk.

Olsen forteller at koret blant annet sang Victor Jaras Aqui me Quedo (Her blir jeg) som var den chilenske visesangerens siste sang før kuppet.

– Publikum sto på stoler, noen gråt, hoia og ropte, det var en av de største publikumsresponser vi noen gang har fått fordi det var så direkte og nært.

Theodorakis i Sauda

Olsen og koret møtte også Theodorakis i Norge, nærmere bestemt i Sauda. Da dirigerte grekeren koret, mens Olsen hadde innstudert korsatsen, men var ellers tilskuer.

– Det var en fantastisk opplevelse å møte legenden Mikis Theodorakis. Vi hadde øvelser på selve smelteverket hvor arbeiderne kom fra smeltehallene og satt og spiste matpakka si mens vi øvde, forteller Olsen, og forsetter:

– Jeg tror noe av grunnen til at Theodorakis kom, var fordi han visste at én av disse smeltehallene ville bli omdøpt til Mikis Theodorakis Concert Hall i løpet av den påsken.

Arbeidersangarven

Sosialistisk kor er en gjeng på om lag 70 korister som er glad i å synge, men som også veit hvorfor de er med i akkurat dette koret.

– Å synge arbeidersangene, å synge på 1. mai, synge Internasjonalen på Youngstorget, for eksempel, det er også veldig sterkt hver eneste gang. Det er jo den tradisjonen der som vi prøver å forvalte, sier dirigenten.

Han mener Sosialistisk kor er det aller fremste koret i Norge som i over 50 år har foredlet og videreutviklet arbeidersangarven.

På konserten 7. oktober lover han at de skal synge Samholdssangen.

– Det er noe malmfullt og flott å synge disse gamle, tradisjonelle arbeidersangene.

Tekst og musikk

Arbeiderbevegelsen har hatt en tradisjon for å synge mye, både på fagforeningsmøter og i politiske møter.

– Jeg registrerer at det har blitt noe mindre med årene. Derfor syns vi at vår oppgave nettopp er å være forsangere på ulike politiske møter eller i fagforeningsmøter. Det er avgjørende viktig nettopp for å styrke denne fantastiske kulturen.

Olsen forteller at han av og til sier følgende til koret:

– Der hvor ordene slutter, der fortsetter musikken.

Han mener at kombinasjonen av tekst og musikk blir veldig sterk. Tekst og musikk forsterker en emosjonalitet i formidlingen av kunst, av sanger.

– Vi får en syntese som virkelig løfter sangen og tekstene, sier Olsen.

Sangfellesskapet

At det kanskje synges noe mindre også på arbeiderbevegelsens møter, syns han er problematisk. Å snu denne trenden vil Sosialistisk kor gjerne bidra til.

– Den tradisjonen vi har med at vi dagen før 1. mai har en allsangkonsert, som har blitt et årlig arrangement der koret stiller opp sammen med LOs kulturutvalg, er et viktig bidrag, sier han.

– Så det er håp?

– Ja, vi ser den mobiliseringa som skjer på akkurat den formen for allsang-arrangementer hvor folk kommer og tørster, lengter etter å synge sammen. Sangen står i taket. Disse sangene betyr så mye. Det fellesskapet som disse sangene utgjør, vises i sin store, fulle tyngde og bredde når vi har disse allsangkonsertene.

Musikk og barnebarn

– Hva skal du gjøre nå når du pensjonerer deg?

– Alt har sin tid. Jeg har fortsatt helsen og ser fram til å kunne gjøre en del andre ting. Barnebarn, for eksempel. Kanskje reise noe mer. Jeg har også i alle disse årene dirigert HUM-koret (Human-Etisk forbunds kor) på tirsdager, så det å ha noen muligheter til å planlegge en lengre tidshorisont enn bare fra torsdag til tirsdag eller mellom tirsdag og torsdag vil bli kjærkomment.

– Og ditt nye liv skal ikke ha noe med musikk å gjøre?

– Musikk kommer jeg til å holde på med hele tida. Jeg kommer til å følge dette koret tett.

– Synger du for barnebarna dine også?

– Veldig mye.