Dårlig info-flyt er fortsatt et problem i kampen mot kriminelle aktører i arbeidslivet

Et av de største problemene for arbeidet mot a-krim har vært problemer med utveksling av informasjon mellom de ulike etatene. Arbeidstilsynets ansatte på a-krimsenterne har for eksempel ikke fått tilgang til skatteopplysninger. Dette har vært et hinder for et effektivt samarbeide i a-krimsaker.

I forrige uke sendte justisminister Monica Mæland ut et forslag til fjerne noen av taushetsbestemmelsene som har hindret et bedre a-krimsamarbeid.

Les også:Mæland vil la etater innen A-krim utveksle taushetsbelagt info

Etter svensk modell

– Jeg er ikke imot forslagene, men det man gjøre er å flikke på mange spesiallover framfor å gjøre et stort grep som vil gjelde generelt, sier Inger Coll.

Coll er leder av foreningen Norsk Øko-Forum. Norsk Øko-Forum er en tverrfaglig interesseorganisasjon med formål om å bekjempe økonomisk kriminalitet. Foreningen har nærmere ett tusen medlemmer fra politi, påtalemyndighet, finansbransjen, kontrolletater og andre som jobber mot økonomisk kriminalitet.

Foreningen har ved flere anledninger i høringsuttalelser fremmet forslag om å gi det offentlige en generalfullmakt etter modell av den svenske loven om delinga av informasjon i arbeidet mot organisert kriminalitet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet våren 2018 et forslag om å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag tilsvarende den svenske «Lag (2016:774) om uppgiftsskyldighet vid samverkan mot viss organiserad brottslighet».

Kommentar: «Dersom regjeringen ikke står opp mot ESAs siste krumspring, mister de all troverdighet i spørsmål om arbeidslivskriminalitet»

Forslaget nedstemt

Forslaget ble nedstemt av det borgerlige flertallet. I innstillingen viste høyresida til at det var satt i gang et arbeid for å undersøke om det er behov for å utvide informasjonsdeling mellom etatene.

Det er resultatet av dette arbeidet som nå foreligger, to og et halvt år seinere. Men i høringsutkastet drøfter ikke departementet den svenske loven i det hele tatt. I stedet for én lovendring, det Coll omtaler som en generalfullmakt, har de foreslått først og fremst å gjøre endringer i forvaltningsloven, men også i sju andre spesiallover.

Tidligere har regjeringen endret skatteforvaltningsloven og toll-loven for å bedre informasjonsflyten i a-krimsaker.

Vil ikke løse problemet

– Nå gjør de det samme grepet i en rekke andre lover, sier Coll. Men Coll er ikke sikker på at dette vil være bra nok.

Det kan være kontrollorgan som ikke er underlagt forvaltningsloven og som dermed ikke blir omfattet av lovverket.

– Det er skuffende at regjeringa flikker litt her og litt der, og ikke tar det store grepet, sier Arild Grande, medlem av Stortingets arbeid- og sosialkomité fra Arbeiderpartiet. Hn var også en av forslagstillerne til forslaget som ble nedtemt i 2018.

– Hadde de foreslått å innføre bestemmelser som tilsvarer den svenske loven, hadde det ikke vært tvil om at det er lov å dele informasjon, sier Grande som frykter at regjeringas forslag ikke vil løse problemet.