Denne tanksen skal forsvare Norge: – En hån om den ikke vedlikeholdes

Rena: 68 tonn tunge Leopard 2 A8 NOR står utenfor verkstedet på Østerdalen garnison. Den nyinnkjøpte stridsvogna er den største enkeltinvesteringen hæren noen gang har gjort, og skal øke evnen til å forsvare norske landområder.

Leoparden er også en del av den storstilte opprustningen Stortinget har vedtatt enstemmig gjennom forsvarsforliket.

Så langt har 3 av 54 vogner ankommet fra Tyskland, der de produseres. Når leveransen vel er overstått, overtar forsvarets verksteder ansvaret for drift og vedlikehold.

Faste ansatte

Stridsvognene er bare en av veldig mange kompliserte oppgaver de sivilt ansatte mekanikerne på verkstedet ivaretar.

Her overhaler, reparerer og kvalitetssikrer de alt fra motorsager og lette kjøretøyer til tunge hjullastere og hypermoderne tanks.

– Vi merker det økte trykket satsingen på å kjøpe inn nytt materiell fører med seg. Derfor fortsetter vi å pushe på for flere faste ansatte.

Det sier fellestillitsvalgt Dag Rune Linna. Han representerer 1100 Fellesforbundet-medlemmer fordelt på 23 forsvarsverksteder over hele landet – fra Kirkenes til Sola.

Mekanikerne har en helt sentral plass i forsvaret. Uten dem vil materiellet fort bli stående med feil og mangler.

– Våre folk har kompetansen til å understøtte med reparasjoner og drift både nasjonalt og internasjonalt, der hæren er, sier Linna.

Krever lang erfaring

De ansatte på verkstedene er sivile, og det kreves sikkerhetsklarering for å bli ansatt.

Blant de ansatte på verkstedene er det samlet mye kunnskap om det kompliserte og varierte materiellet forsvaret benytter seg av.

En tekniker på kampflyet F35 trenger seks års utdanning.

Men det er ikke nok å ha kurs og kontroll på de utallige manualene. Man må også bygge kompetanse over tid, gjennom erfaring.

Ut på anbud?

Akkurat nå er det mye å lære om den nye Leoparden, stridsvogna som Telemark Bataljon, hærens eneste avdeling som kun består av profesjonelle og ansatte soldater, trener med.

Nettopp nærheten til brukerne er en viktig del av beredskapen. At verkstedet ligger inne i garnisonen sikrer lite nedetid.

– Vårt ansvar er at det ruller som det skal, ikke minst den dagen bjella går. Samtidig er det utfordrende å ha alt av deler tilgjengelig på lager. Fellesforbundet har vært en pådriver for det, det er jo fort vi som får «skylda» hvis noe ikke virker, sier den lokale klubblederen John Arne Nordmoen.

Det har vært ført harde kamper for å unngå privatisering av forsvarets materiellvedlikehold.

– Av alle tariffavtalene Fellesforbundet har, er vet vel ingen som er under like mye press i forhold til Stortingets sammensetning som oss. Under Erna Solberg-regjeringen var det en uttalt ambisjon om å privatisere vedlikeholdet, sier Linna.

En del av samfunnsoppdraget

Han mener at nettopp vedlikeholdskapasiteten er en viktig del for å understøtte Forsvarets samfunnsoppdrag.

Når det kjøpes inn materiell over en lav sko, må det også ivaretas. Derfor er det en kampsak for Fellesforbundet at forsvaret fortsetter å utvide kapasiteten til vedlikehold.

– Når Norge bruker store summer på forsvarsmateriell, er det en hån mot skattebetalerne om det ikke driftes og vedlikeholdes forsvarlig, sier Linna.

– Stopper vi, stopper forsvaret. Det er et faktum.

Derfor er han fornøyd med en forliksavtale som ble inngått i 2023, etter at Fellesforbundet stevnet staten for arbeidsretten.

Reverserte privatisering:

Alle renholderne tilbake i Forsvaret: – Har vært kjempelange år

– Vi fikk slått fast det avgjørende prinsippet at forsvaret skal eie sitt eget vedlikehold. Inngår man avtaler med eksterne aktører skal det være en forsterkning, og ikke en erstatning, av egne vedlikeholdskapasiteter, sier Linna.

Dette prinsippet ble senere fulgt opp og vedtatt av Stortinget, i den nye langtidsplan for Forsvaret.

Denne avtalen trygget arbeidsplassene, og avskjærer muligheten for at useriøse bedrifter får en fot innafor, mener de tillitsvalgte.

– Avtalen viser også at forsvarets ledelse har stor tillit til oss, og at vi er enige om en slik retning.

Forbundslederen: – Stolt

– Våre medlemmer er en helt avgjørende del av både forsvarsevnen og beredskapen her i landet. Jeg er stolt over at mekanikerne i forsvaret er en del av vår familie.

Det slår Fellesforbundets leder Christian Justnes fast, etter møtet med de verkstedansatte.

Hele spekteret av medlemmer i forbundet bidrar inn i totalberedskapen på ulikt vis, og det er enda en grunn til å være godt organisert i alle bransjer, mener han.

Seriøse, norske leverandører

– Forsvaret må også være seg bevisst hvilke leverandører de bruker. Pengebruken på forsvar nå kan fort tiltrekke seg useriøse leverandører. Det gjelder i mange bransjer, som bygg, overnatting, servering. Skattebetalernes penger må brukes slik at det er trygt og forutsigbart.

Når samfunnet bruker store penger på å ruste opp, må vi også bruke norske leverandører så sant det er mulig, mener Justnes.

– Pengene må brukes mest mulig riktig og smart. Selv om satsingen på forsvar og beredskap skjer med et sørgelig bakteppe, skaper det også arbeidsplasser og aktivitet i deler av landet der det ikke nødvendigvis er så mange andre områder med vekst.

– Det er riktig å prioritere forsvar, men det gjelder å finne en balanse. Bygges velferd ned med henvisning til at forsvaret skal bygges opp, blir det motstand i befolkningen. Det vil svekke forsvarsevnen hvis alle kjipe kutt peker tilbake på forsvaret, sier Justnes.