Én av fire er redde for å miste jobben i 2023, viser undersøkelse

Åtte av ti forventer å få dårligere råd det neste året, og mange dropper aktiviteter for seg og familien.

Det er blant svarene vi fikk da Fellesforbundets medlemmer ble spurt om deres økonomiske hverdag.

Frykt og frustrasjon

Så mange som 93 prosent av de spurte tror de raskt økende prisene vil påvirke deres økonomi i stor eller noen grad. De siste tallene for prisstigning fra Statistisk sentralbyrå var en generell prisstigning på 7,5 prosent. For nødvendigheter som mat og transport steg prisene med 13 og 11 prosent mellom oktober i fjor og i år.

Mange av Fellesforbundet-medlemmer har også skrevet i undersøkelsen om hva som bekymrer dem.

– Lønna stiger ikke i samsvar med renteøkning, strømpriser og drivstoffpriser og generelt høyere priser, skriver ett medlem.

Frustrasjon og raseri

Mange gir uttrykk for frustrasjon og raseri over at det er arbeidsfolk som rammes av den raske prisstigningen. Lavtlønte, arbeidsløse og pensjonister er fortvilte over at pengene ikke strekker til. Det er også mange som er sinte på regjeringen, LO, Arbeiderpartiet og Senterpartiet for ikke å gjøre nok for arbeidsfolk.

23 prosent av de spurte er redde for arbeidsplassen sin på grunn av de økte prisene. 4 prosent svarer at det allerede har mistet jobben.

Det er gode grunner til at flere frykter å miste jobben. Fram mot 2025 kan 30.000 flere blir arbeidsløse i Norge, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nær halvparten av de som svarer kommer til å droppe aktiviteter for seg eller familien. En gjenganger her er ferier, reiser eller kulturopplevelser, men også bruk av bil for å kunne besøke slekt og venner. Flere medlemmer med barn dropper fritidsaktiviteter for ungene eller egen trening. Andre må droppe tannlege eller legebesøk.

Vil ha makspris

Et hett tema det siste året har vært strømprisene, som har rammet både næringsliv og husholdninger. Fellesforbundet har satt ned et utvalg som skal jobbe med hva som skal være forbundets krav for å bedre situasjonen.

Av dem som svarte i vår undersøkelse er det imidlertid ingen tvil: 79 prosent vil ha en makspris på strøm. Bare 6 prosent sier nei til dette, mens resten ikke vet.

– Markedsstyringen av strømmen raserer verdier som skulle tilhøre folket, skriver en av de over 2600 medlemmene som har kommentert strømprisene i undersøkelsen.

En gjenganger i kommentarene er motstand for Acer og EØS, og også her frustrasjon over det mange opplever som mangel på handlekraft fra myndighetene. Samtidig er mange takknemlige for strømstøtta, og opptatt av at den må videreføres.

Undersøkelsen er utført av medlemsbladet Magasinet for fagorganiserte. 9600 medlemmer svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført på epost.

Det er derfor ikke et representativt utvalg som har valgt å svare på våre spørsmål om prisstigning og økonomiske utsikter, men de som var engasjerte nok til å bruke tid på undersøkelsen.