Wolt-bud i Høyesterett:

– Et tap her vil sette oss 100 år tilbake i tid

Tre Wolt-bud kjemper for å bli fast ansatt. – En skjebnedag for norsk arbeidsliv, sier budene.

Wolt-budene Espen Utne Landgraff (t.v.) og Dominitz i samtale med Fredrik Winger-Solvang i Høyesterett.
Publisert

Saken oppsummert

  • Tre Wolt-bud krever fast ansettelse i Høyesterett.

  • Saken avgjør om budene er arbeidstakere eller oppdragstakere.

  • Dommen kan få betydning for hele det norske arbeidslivet.

I dag er det Wolt-budenes arbeidsframtid det gjelder. Får Wolts modell et godkjentstempel fra landets høyeste rettsinstans, vil det være fritt fram for å utslette alt som finnes av arbeidstakerrettigheter og beskyttelse.

Det sier sykkelbud Espen Utne Landgraff, et av tre bud som har saksøkt Wolt og krevd fast ansettelse.

Hvis Wolt vinner i Høyesterett kan det utslette arbeidstakerrettigheter og beskyttelse, mener Landgraff.

Budene vant først i tingretten og tapte deretter i lagmannsretten. Nå skal saken endelig avgjøres i Høyesterett.

Wolt-saken regnes som en svært viktig prinsippsak i norsk arbeidsliv. Den kan få betydning for langt flere enn sykkelbudene innen matlevering. 

Det store spørsmålet er: Er budene arbeidstakere eller oppdragstakere?

For dem som gjør jobben, er forskjellen enorm. Arbeidstakere har rett på pensjon, ferie, sykepenger, overtidsbetaling og vern mot oppsigelse.

Det har ikke oppdragstakere.

– Saken er ekstremt viktig for Wolt-budene, for hele deres arbeidsframtid. Skal den framtida være uten rettigheter og beskyttelse, og med lavere og lavere lønn? Eller skal det norske samfunnet sette foten ned og si at vi også har krav på beskyttelse, spør Landgraff.

Jobbet 208 prosent 

Et av budene som ble brukt som eksempel i Høyesterett, jobbet 3600 timer på et knapt år.

Ut fra et beregnet årsverk på 1750 timer, jobbet han dermed 208 prosent stilling, og hadde en årslønn på 890.000 kroner.

Dominitz kom rett fra jobb til Høyesterett

Hadde han jobbet et normalt årsverk til samme betingelser, ville lønna vært 427.000 kroner.

– Det er en stor usikkerhet i denne jobben, det er ikke pensjon, ikke feriepenger. Så det er viktig å føre denne saken for å få ting på plass. Da kan det bli bedre på sikt, sier budet som ikke ønsker å bli navngitt ut over etternavnet Dominitz.

LES MER OM WOLT: Lønna stuper: Grenser til slaveri

De to får støtte av Fredrik Winger-Solvang i Fellesforbundet. 

– Et dårlig utfall for arbeidstakerne her, vil være dramatisk. Derfor er det skjebnedager i retten nå. Går det feil vei, kan det danne presedens i alle bransjer. Arbeidsgivere vil lettere kunne organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret, sier Winger-Solvang.

– Taper vi, må Arbeidsmiljøloven styrkes, legger han til.

Arbeidstaker eller oppdragstaker?

LOs advokater Rune Lium og Lars Christian Fjeldstad brukte mye tid på rettssakens første dag på å bygge opp argumentasjonen for at budene er arbeidstakere i praksis, og ikke «oppdragsshoppere» på en digital markedsplass.

 – Friheten til å kunne takke nei til oppdrag er ikke det avgjørende. Når budene er logget på, styrer Wolts algoritmer arbeidsflyten. Det gjelder tildeling av oppdrag, men også en detaljert og trinnvis styring av hvordan oppdraget utføres, argumenterte Fjeldstad. Han beskrev en arbeidsdag under «stram, digital styring», og påpekte at for budene er det ikke avgjørende om styringen skjer via en algoritme eller en fysisk leder.

Budenes advokater la også vekt på balansen i styrkeforholdet mellom budene og Wolt.

De framholdt at budene ikke har innsyn i hvilke oppdrag som faktisk finnes eller hvordan de fordeles. De kan heller ikke forhandle lønna si, men må godta takster som er ensidig pålagt fra selskapets side.

– Budene opplever svært lite reell selvstendighet, sa advokat Fjeldstad.

LO-advokatene Rune Lium (t.v.) og Lars Christian Fjeldstad i samtale med Wolts advokat Stein Kimsås-Otterbech

LO-advokat Rune Lium prioriterte å gå gjennom hva som er gjeldende rett i lignende saker internasjonalt.

– Andre europeiske domstoler er ganske samstemte i at påloggingsfriheten ikke betyr at det ikke er et vernebehov, påpekte Lium.

 Wolt: – Utløser ikke vern

Wolts advokat Stein Kimsås-Otterbech innledet med å påpeke at budene ikke har oppmøte- eller arbeidsplikt hos Wolt.

– De har ingen plikt til å si ja til oppdrag, og kan sågar ta oppdrag for andre samtidig, sa Kimsås-Otterbech.

Wolt er godt fornøyd med dommen i lagmannsretten.

Der slås det fast at styringen budene i Wolt er underlagt, ikke er mer omfattende eller inngripende enn det som er vanlig for oppdragstakere. 

– Det er heller ikke slik at budene løpende stiller sin arbeidskraft til rådighet. Wolt kan ikke fritt disponere budene. Det foreligger heller ingen underordning, sa Kimsås-Otterbech.

Wolt, Høyesterett, Fellesforbundet, Oslo, oppdragstaker, arbeidstaker

Han argumenterte for at formålet i arbeidsmiljøloven om å verne arbeiderne ikke er utløst, ettersom budene ikke har oppgitt sin autonomi.

– Det er kun mangelen på å kunne forhandle egne vilkår som trekker i retning av at de er arbeidstakere, sa Wolt-advokaten. 

Wolt gleder seg til avklaring

Wolts kommunikasjonssjef Christian Kamhaug sier at de gleder seg til å få en endelig avgjørelse i denne saken. 

– Det har mye å si for hvordan vi driver businessen. Så det skal bli greit å få slått fast hva som er gjeldende rett, sier Kamhaug.

Han ønsker ikke å spekulere i om saken vil danne presedens.

– Vi får se hva dommen blir og hvor vidtrekkende den blir, sier Kamhaug.

Saken fortsetter i Høyesterett onsdag. 

Powered by Labrador CMS