Full strid om dokkhall i Harstad

– Dette er den vanskeligste saken vi har hatt her i Harstad på mange år, sier Else Marie Stenhaug.

Hun har en trippelrolle i debatten om byggeplanene, som byborger, partipolitiker – og ordfører.

– Og som ordfører må jeg jo passe på at alle synspunkter slipper til, og holde meg litt i bakgrunnen, sier hun.

– Men nå har vi i Arbeiderpartiet sagt ja til høring om utbyggingen, og da har vi jo i praksis sagt at vi i hvert fall ikke er helt imot.

Det er derimot gruppen som kaller seg «Ja til Harstad sentrum».

De mener hallen vil ødelegge bybildet, gjøre ferdsel i sentrum mer kronglete og ikke minst farligere hvis det skal gjøres så mye forsvarsarbeid i hallen at den blir et mulig krigsmål.

Mens Hamek selv sier at dette er overdrevet, at området ikke vil bli så annerledes enn det det er nå – og at bygging av hallen er et være eller ikke være for industrien i Harstad, og dermed for framtidsutsiktene til hele byen.

Sikkerhet …

– Det området i sentrum vi snakker om her, er jo ikke tilgjengelig for publikum i dag heller, sier Jan Oddvar Olsen.

– Der har det ligget verksted siden 1895.

Olsen er administrerende direktør i Hamek, som ikke overraskende står for Harstad Mekaniske Verksted. Vi møter ham sammen med klubbleder John-Trygve Lien og nestleder og verneombud Atle Karlsen på bedriftens anlegg på Samasjøen, i utkanten av Harstad.

Der er det hall og full verksted-drift. Men det er for mindre båter. Store skip må i dokken i sentrum, og den er likevel for liten for det Hamek ser for seg framover.

– De nye fregattene forsvaret skal kjøpe, er 150 meter lange. Dokken vår er 145 meter. Så vi må utvide den med ti meter, sier Olsen.

Akkurat det er ikke så kontroversielt. Det er planen om å bygge hall over som har fått debatten til å koke. Men hallen er også nødvendig på grunn av fregattene og annet forsvarsmateriell, sier Olsen.

– Dette må rett og slett være skjermet for innsyn utenfra. Sikkerhetskravene er jo helt endret etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, forteller direktøren.

Han viser at selv kontoret vi sitter på har egne sikkerhetsfiltre i vinduet som gjør at man ikke kan se storskjermen på veggen innenfor. Man kan se menneskene, men ikke hva de snakker om.

… og snø

En annen grunn til behovet for tak, er arbeidsforholdene for de ansatte. Ironisk nok er det strålende sol den dagen Magasinet besøker Harstad for å høre om arbeidsutfordrende vær, for det er det mye av i Nord-Norge. Særlig om vinteren.

– Det hender jo at vi må spa snø i flere timer før vi kan begynne arbeidet om vinteren, forteller klubbleder Lien.

Og det er ikke bare kaldt og ubehagelig for de ansatte, som egentlig skal bruke arbeidstiden til helt andre ting.

– Det fører til masse forsinkelser i arbeidet også. Og hvis vi skal henge med i konkurransen, både på forsvarskontraktene og i sivilmarkedet, må vi kunne levere på tid, sier Karlsen.

– Så hvorfor har dere ikke bedt om tak før nå?

– Å, dette har vi mast om i mange år …, sier Lien.

Av høflighets skyld unnlater vi å spørre hvordan disse diskusjonene har foregått, for uansett er det nå på tide, sier direktør Olsen.

– Noe av det som har endret seg er jo at stadig flere andre verksteder langs kysten har fått haller og tak. Så da må vi også ha det.

Organisert motstand

Motstanden mot hallen har manifestert seg i en Facebook-gruppe som kaller seg «Ja til Harstad sentrum».

En av drivkreftene bak er Håvard Tømmerås, som Magasinet har avtalt å møte på hans kontor – rett bak dokkområdet og den foreslåtte hallen.

Og den samme dagen vi er der har gruppa gått fra uformelt aksjonsforum til registrert organisasjon.

– Vi innså at denne prosessen kan bli mye lengre enn vi hadde sett for oss, så i dag har vi fått organisasjonsnummer og valgt styre, sier Tømmerås, som stiller sammen med nyvalgt styreleder Jørn Anders Bjørhovde.

Harstad er en liten by, og Tømmerås kjenner både ledelse og klubbstyre i Hamek.

– Og jeg skjønner godt at de har en egeninteresse av ha et bedre arbeidsmiljø, sier han.

– Men hva er de samfunnsmessige konsekvensene for dem som blir berørt av dette?

Hva med elevene?

Kontoret ligger i en bygning Tømmerås eier selv. Han innrømmer glatt at han også har en egeninteresse i saken – siden bygget hans altså vil bli liggende rett bak dokkhallen.

– Men dette handler om mye mer enn det, sier han.

– For denne hallen vil altså bli liggende rett ved siden av et hotell, og på den andre siden skal det bygges videregående skole. Og når det blir så mye sikkerhetstiltak rundt denne hallen, hvordan vil det gå ut over elevene og hotellet?

– Og hva med tungtransporten som vil krysse skoleveien og rygge inn på området? Hva med sikkerheten til elevene da?

«Ja til Harstad sentrum» mener hele prosjektet ikke er godt nok utredet, og ikke minst at man har sett seg blinde på tomta i Harstad sentrum.

– Det største ankepunktet er at de ikke har utredet alternative steder for hallen, sier Bjørhovde.

– Det fins tilgjengelige arealer som kan brukes til en hall, uten at den blir liggende midt i byen, sier Tømmerås.

– Det vil være både bedre industriutvikling og bedre byutvikling.

Men det blir bare spekulasjoner, fordi:

– Ja, det er jo ikke sånn dette foregår, sier ordfører Stenhaug når vi videreformidler spørsmålet om alternative arealer til henne.

– Kommunen har mottatt en søknad om å bygge hall over den gamle dokken. Det er den søknaden som behandles. Vi har ikke mottatt noen søknader om å bygge andre steder.

Nærkamp

Høringsfristen om dokkhallen gikk ut 18. september. Høringen har vært åpen for alle som har hatt noe på hjertet – i tillegg til direkte forespørsler til berørte parter, som er vanlig.

Så skal disse gås gjennom av kommuneadministrasjonen, og ifølge ordførerens planer opp i kommunestyret i november.

Og det er ikke sikkert det ender der, både statsforvalter og til syvende og sist Forsvarsdepartementet kan ha sitt å si i saken – siden dette også handler om forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Selv om frontene er harde i byen, er de det på en vennlig måte. Hamek mener motstanderne driver «skremselspropaganda», og at de foreslåtte alternative stedene er ubrukelige av på grunn av både vær og strøm og økonomi.

«Ja til Harstad sentrum» mener det er galskap å definere et helt byrom – en hel by – for å øke antallet industriarbeidsplasser fra 100 til 150, som er kalkylen dersom hallen bygges. Men begge anerkjenner og respekterer altså motstanderens syn, og omgås sosialt.

Ordføreren har tonet flagg og er for – selv om hun også skjønner dem som er mot.

– Harstad er tuftet på industri, og Hamek er en av de viktigste fagarbeiderplassene vi har, sier hun.

– På den andre siden blir jo hallen veldig synlig …

– Så gjenstår det jo å se om den blir en attraksjon eller til irritasjon. Og uansett så må folk huske på at hvis man angrer, så kan jo hallen rives igjen.