Flere saker
Dette er en sak fra
Magasinet for fagorgansierte
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Les mer fra oss
I gullalderen ga bedriftene rundt Tistedalsfossen jobb til 3000. I dag er antall ansatte en tidel av toppnoteringa.
– Det var en planke-adel her i byen, sier Christian Frydenlund, for tiden arkivar på Norske Skog Saugbrugs, som er navnet på bedriften i dag.
– Og de kjøpte seg opp i hele området.
Etter hvert ble det mindre sag og mer papir, og med bygging av egen kraftstasjon begynte man i 1908 med celluloseproduksjon. I 1915 kom den første papirmaskinen, PM1.
Den ble etterfulgt av PM2, 3, 4, 5 og 6 – og bedriften bare vokste og vokste. På 1970-tallet var det 3000 ansatte.
– Det het seg at hvis du ikke fikk jobb noe annet sted, så var det bare å komme hit, forteller klubbleder Tore Østensvig.
– Ja, du ble advart om det. «Ikke stopp utenfor Saugbrugs hvis du ikke vil bli ansatt…», sier Frydenlund.
Parallelt med en sånn produksjonsvekst, vokste selvfølgelig fagorganiseringen også.
– Den første tariffavtalen her kom i 1912, og det var med Norsk Arbeidsmandsforbund, forteller Østensvig.
Norsk Papirindustriarbeiderforbund ble stiftet året etter, og holdt det gående helt til det slo seg sammen med fire andre og stiftet Fellesforbundet i 1988.
Parallelt har det vært andre LO-forbund på fabrikken, og klubbnestleder Kolbjørn Weme har satt seg fore å drive litt arkiveringsvirksomhet ved siden av bedriftsarkivet.
– Jeg har lyst til å samle all fagforeningshistorien her, forteller han.
Og det er mye gull å grave etter. Fagforeningen på Saugbrugs foreslo for eksempel sekstimersdagen allerede i 1927.
Men det var nok ut fra en litt annen debatt enn dagens diskusjon om «work/life balance», som det heter på moderne norsk.
– For dem handlet det om å fordele jobbene på flere, sier Weme.
Saugbrugs var en del av et myldrende industriliv langs Tistedalsfossen, og Weme og Østensvig tar oss med på en runde.
Vi får se de gamle byggene til spinneriet og jernstøperiet, som enten står tomme eller har lokaler for MC-klubber og kulturtiltak og lagerplass.
Vi ser de gamle arbeiderboligene og hører om livlige fester bak lukkede dører på Menighetshuset.
Tistedalen hadde lege og tannlege og alt som hører til i et samfunn, og i Halden ble det laget sko og vesker og alskens annet, som vi har sett på museet.
– Det var utrolig mye industri her, sier Weme.
– Men det meste ble jo borte på 1950-, 60- og 70-tallet
Saugbrugs har vært gjennom en rekke eierskifter, oppturer og nedturer – og til og med en konkurs – siden «planke-adelen» gikk sammen i 1859. I dag er det 308 ansatte.
Den aller nyeste papirmaskinen, PM6, har stått stille siden bygget ble rammet av et steinras i 2023.
I mellomtiden har man startet opp igjen 4 og 5 i et annet bygg.
Dette ble tidligere i år solgt til Norsk Nukleær Dekommisjonering, som skal bygge ned forskningsreaktoren i fjellet.
Hva som skjer med PM6-bygget er fortsatt ikke avgjort, og det er flere som er interessert i området.
Dette er klubbledelsen klar over, men den både håper og tror at det skal brukes til fortsatt treforedling, enten det blir til magasinpapir som i dag, eller emballasje, noe som krever en såkalt «kraftliner».
– Norske Skog har jo sagt at de vil fortsette med papirproduksjon her, sier Østensvig.