– Når folk hører hvor lite vi tjener, blir de sjokkerte

MONGSTAD: – Andre folk som jobber i olja vil nesten ikke tro det er mulig å tjene så lite som vi gjør, sier Merete Fjellsbø på Mongstad.

Stemningen på pauserommet på oljeraffineriet på Mongstad utenfor Bergen er oppglødd. Gule streikevester er blitt en del av det daglige antrekket, etter tre uker i streik.

– Vi elsker jobben vår, men ros og klapp på skulderen betaler ikke regningene. Ikke setter det mat på bordet heller. 

Drøyt 200 ansatte på kantiner, renhold og hotelldrift på de store landanleggene for olje og gass la ned arbeidet etter at det arbeidsgiverne ikke kom med et økonomisk tilbud de kunne godta.

Så langt er det ikke noe som tyder på at streiken går mot en avslutning.

I mellomtiden har flere av landanleggene stengt ned brakkeriggene, som ikke kan være i drift uten renhold. De ansatte på anleggene må nå klare seg med brødskiver eller til nød pizza – i motsetning til normal kost i kantinene.

– Vi her helt klart rammet av streiken, selv om produksjonen per nå går som normalt. Vi har måttet redusere aktivitet innen driften og viktige prosjekter ved anleggene, sier pressetalsperson i Equinor Ellen Maria Skjelsbæk.

Hun peker på at aktiviteten er senket på viktige prosjekter, blant annet fordi personell ikke har noe sted å bo ved anleggene deres. 

De er nederst på oljenæringens lønnsstige

De svært lavtlønte arbeiderne som streiker fikk et tilbud som var dårligere enn andre lavtlønte i lønnsoppgjøret. Det skjer i en bransje der Equinor alene hadde et driftsresultat i fjor på over 300 milliarder kroner.

– Vi blir utnyttet

– Vi blir utnyttet. Det er veldig urettferdig, sier Maha Mesmeh.

Hun jobber i kantina, og tjener 230 kroner timen med seks års ansiennitet. Begynnerlønna er 215 kroner timen, noe som gir en årsinntekt på rundt 419.000 kroner. En gjennomsnittslønn i Norge i dag er 741.000 ifølge SSB.

– Jeg har en hard jobb. Det er tunge løft og ofte hektisk – med mange krav. Men vi har gode kollegaer, og hyggelige kunder, så jeg savner det å jobbe, sier Mesmeh. 

Nå som de streiker, får alle et streikebidrag på 6.654 kroner uka – skattefritt.

En ukelønn i full stilling er 8026 kroner før skatt, så for mange er utbetalingene i streik bedre enn når de jobber.

– Vi kjenner på en ekstrem urettferdighet. Jeg bor på Lindås ikke så langt fra anlegget, der veldig mange naboer jobber i olja. Når de får høre hvor lite vi tjener, blir de overrasket og sjokkerte, sier klubbleder Merete Fjellsbø.

En pause for kroppen

– Ville dere klart en uventet regning på 20.000 kroner, spør vi en gjeng renholdere på streikevakta. 

Alle ler, lettere oppgitt. For et spørsmål!

– Neineinei, det er helt sjanseløst! Det går ikke. 

– Alt er dyrt nå, sier de. Mat, månedskort. Vi merker det når vi går i butikken ja, at vi tjener for lite. Vi har råd til mat, men ikke til bra mat.

Renholderne har en røff jobbhverdag. De har i snitt 12 minutter på hvert rom de har ansvar for, og på den tiden skal det vaskes og skiftes sengetøy. Det blir mange løft og ugunstige arbeidsstillinger.

– Å streike er en velkommen pause for kroppen. Vi har ofte smerter i knærne og skuldrene, sier Chotipa Vabø.

Rommene på brakkeriggen er svært skitne på grunn av arbeidet de som bor der utfører. Avreiserom der noen har bodd i opptil to uker, har renholderne mellom 15 og 20 minutter på seg til å gjøre i stand. 

– Vi kan bare glemme å ta pause. Ofte rekker vi ikke engang å gå på do, og må holde oss, sier Leizel Hope Dencker.

Gruer seg til ferie

Klubbleder Fjellsbø mener streiken burde vært helt unødvendig.

– Kravene våre er enkle, vi må ha bedre lønn. Det burde være åpenbart, sier hun.

– Vi har tunge jobber, ofte alene og med stort tidspress.

Med de lave lønningene er det mange av medlemmene som kvier seg for å ta ferie. De fleste får timebetalt og ikke fastlønn hver måned.

– Det er vanskelig når alt er så dyrt. Jeg ser at folk her håper at sjefen ikke legger merke til om de tar ut ferie, for da får de jo ikke lønn.

Fjellsbø sier at mange opplever at de får dårligere råd for hvert år som går, og at lønnsveksten på ingen måte holder tritt med prisene.

Urettferdigheten vekker sterke følelser. Så her er kampgløden sterk. Vi fortsetter å streike til kravene blir innfridd, sier Fjellsbø.

– Ingen under 500.000

Avdelingsleder i Fellesforbundet, Djevat Hisenaj, fnyser av tilbudet NHO Service har kommet med for å avslutte streiken.

– Da de endelig ville gi det samme lavlønnstillegget som andre lavtlønte har fått, 4 kroner timen, skulle det gjelde fra streikens slutt. Det kan vi ikke godta. Det må gjelde fra 1. april, sier Hisenaj.

Han understreker at det finner mer enn nok penger til å innfri dette beskjedne kravet.

– Vi snakker om et av verdens rikeste selskaper, Equinor. Hele tiden presser de prisene hos sine underleverandører, og det er de ansatte som betaler prisen.

Equinor ønsker ikke å kommentere den pågående streiken, da de ikke er part i den, ifølge pressetalsperson Ellen Maria Skjelsbæk.

– Men alle kontrakter vi inngår skjer etter vanlige konkurranseutsetting, og etter transparente prosesser, sier Skjelsbæk.

Hisenaj mener at ingen heltidsansatt i Norge skal tjene under 500.000 i året. 

– Noe annet er skammelig med dagens priser. Norge hadde stoppet opp uten disse arbeiderne. Veldig få norske arbeidstakere godtar så tungt og dårlig betalt arbeid, så her er det mange fra land som Polen, Filippinene og Thailand.