På denne byggeplassen er bemanningsbyrå og innleie fremmedord

TRONDHEIM: På denne byggeplassen ved Østmarka Hospital er bemanningsbyrå og innleie fremmedord. Jobben med å bygge en hundre prosent fluktsikker sykehusavdeling for risikopasienter, stiller svært strenge krav til at byggerne skal være seriøse og kunne faget sitt. Så strenge er kravene, at entreprenører som bruker framgangsmåten med innleide og ufaglærte, får problemer i porten.

Innleide fikk fast jobb

– Det var en underentreprenør som ville leie inn mannskap til en del av jobben. Ja vel, sa vi. Men husk at ingen kommer inn på byggeplassen uten en grundig sjekk av hvem de er. Det tar to uker. Underentreprenøren fant fort ut at det ble for tungvint, så han ga like godt arbeiderne han bare hadde brukt ved behov de siste åtte årene, fast jobb, sier HMS-leder Truls Halvorsen i hovedentreprenøren NCC.

De er altså på vei tilbake til sånn det var en gang før tusenårsskiftet. Før den massive arbeidsinnvandringen fra øst

Halvorsen lever etter den enkle regelen om at det skal være lett å være seriøs, og vanskelig å være useriøs.

Saken fortsetter under bildet.

Ikke den billigste

Det er prosjektsjef Bjørn Egil Remen i Sykehusbygg enig i. Etter en omfattende anbudskonkurranse, ga Sykehusbygg jobben til NCC. De var ikke billigst, men i tillegg til å ha den beste arkitekturen, leverte de også på de strenge seriøsitetskravene.

Sjekker og kontrollerer

Byggeledelsen har et registreringssystem som gir en fullstendig oversikt over hvem som er på plassen, og hva de gjør der. Alle mannskapslister skal i utgangspunktet leveres hovedentreprenøren senest to uker før firmaet skal inn. Firma blir sjekket om de har alt i orden med skatt og moms, mens arbeiderne blir sjekket for byggekort og kompetanse. Rett og slett noe så banalt som at rørleggeren er en rørlegger. Det er ikke alltid tilfelle.

– Det kan hende det likevel glipper, men da har vi gjort vårt beste, sier Bjørn Egil Remen.

Saken fortsetter under bildet.

Oppdrar bransjen

De kaller det et regime, hvor byggherren, Sykehusbygg og hovedentreprenør har satt sammen et så vanntett system, at ingen juksemakere tar seg bryet med å prøve seg. Her blir det ikke bare stilt krav, men det blir også sjekket at kravene blir oppfylt.

– Det vil ta litt tid før bransjen skjønner at det er slik vi jobber, men dette er en fin måte å oppdra firmaer til å planlegge bedre og satse på kompetanse med fast ansatte, sier Remen.

Per Bunes er bas på betong. I dag er det over 25 grader i bartebyen, så da tørker betongstøpen i forteste laget. Men en prat med Magasinet tar betong-veteranen seg tid til. Nå bygger de fundament til et fem meter høyt sikkerhetsgjerde rundt hele bygget. Nesten som et fengsel. Pasientene i denne avdelingen er stort sett folk som har blitt dømt for alvorlige forbrytelser og har en sikringsdom.

Saken fortsetter under bildet.

Krav om lærlinger

Bunes sier at de jobber akkord, og i hovedsak får betalt per kvadratmeter forskaling, antall kubikk betong og tonn armering. Her har framdriften som vanlig gått bra, og fortjenesten blir god. Bunes har jobbet i bransjen siden 1979, og har sett utviklingen hvor stadig flere ufaglærte og useriøse får slippe til.

Men ikke her. Skal bransjen overleve, må man også ta ansvar for å utdanne lærlinger. På denne byggeplassen er det krav om minst sju prosent lærlinger.

Saken fortsetter under bildet.

Skjønner ikke regnestykket

Terje Nygård har murt siden 1990, og jobber bare akkord. De konkurrerer i stor gard med innleide fra Øst-Europa.

– Jeg skjønner ikke at det lønner seg for de store entreprenørene som Skanska, Veidekke og Hent å leie inn fra slike firma. Det må bli vanvittig mange timer. Selv om innleide jobber lange dager og i helga, går muringen fortere med oss, hevder han.

Nygård synes den ordinære konkurransen med de andre lokale murerne er artig. Det er en sunn konkurranse. Han liker ikke den usunne med ufaglærte fra firma uten tariffavtale.

– Sjefen vil at vi jobber akkord, og det synes vi selvsagt er bra. Vi får et forskudd, men det må ikke være for høyt. Det er fint å ha en motivasjon for å stå på litt ekstra, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

400 kroner timen

Det er tømrerbasen Odd Arne Kvernberg Bøgeberg helt enig i. Tømrerne i NCC har et forskudd på 250 kroner i timen, så bli det regnet ut en akkordfortjeneste annenhver måned. Målingen av arbeidet blir gjort av Fellesforbundets målekontor.

– Hva timeprisen blir? Nei, det er nesten for godt til å si høyt, ler basen. Prøver seg forsiktig med at gjennomsnittet er rundt 350 kroner timen, men sier at de på denne jobben sikkert runder 400 kroner timen.

Det er mer enn funksjonærene på kontoret tjener.

– Fortjent, mener basen.

Saken fortsetter under bildet.

– Men da står vi på også. De som ikke er interessert i å tjene penger, må finne seg en annen jobb. Vi er samkjørte og alle er enige om å droppe ni-pausen. Der går det bort mange timer hvis man regner en halvtime per mann. Vi påfører oss et visst prestasjonspress. Alle vet hva de må prestere for å få godt betalt. Jeg sier for eksempel at dersom vi skal klare 350 kroner timen, må denne veggen gjøres på maks 32 timer.

Han sier at arbeidsmiljøet er bra, og folk jobber selvstendig.

– Men hvis jeg ikke er fornøyd med noe, sier jeg fra. Jeg tror alle synes det er greit med en direkte og åpen tone, sier han.