Pilene til værs for forsvarsindustrien

BERGEN/ARENDAL: De strikker ullstoff til vinterklær og lager kretskort til rakettsystemer.

De bygger og rehabiliterer kaserner, bringer varer og utstyr, de bygger fartøyene og garanterer at panservognene ruller som de skal.

De sørger for mat til soldatene i messer over hele landet.

Fellesforbundets medlemmer gjør både synlige og mer usynlige jobber som er brikker i det store puslespillet som til sammen utgjør landets forsvar og beredskap.

I juni i år inngikk samtlige partier på Stortinget et forlik om langtidsplan for forsvaret fram til 2036.

Økt pengebruk

Det innebærer at Norge skal bruke 1854 milliarder kroner på tolv år.

Nye fregatter og ubåter skal kjøpes inn, landet skal få bedre luftvern, det skal opprettes en Finnmarksbrigade. Samtidig skal bygningsmassen oppdateres med mer moderne kaserner og baser. Flere ungdommer skal kalles inn til førstegangstjeneste og forsvaret skal øve mer.

Norge bruker mer penger på både forsvar og sivil beredskap enn før. Veldig mye mer. Hvis vi holder støtten til Ukraina utenfor, utgjør budsjettet for forsvaret i år 112 milliarder kroner. Det er en økning på 50 milliarder siden 2021.

Det er nettopp krigen i Ukraina som har satt fart i opprustningen og satsingen på forsvar. Når den krigen en dag er over, vil vår store nabo i øst igjen kunne styrke seg militært i våre nærområder, skriver regjeringen.

Den svært ustabile situasjonen i Midtøsten og et USA som under Donald Trumps ledelse ikke framstår som en alliert man kan stole på – alt dette gjør at samtlige partier på Stortinget velsigner økt pengebruk. 

540 arbeidsplasser

Rundt en tredel av de som jobber i forsvaret er sivile. Men det hadde heller ikke gått rundt uten underleverandører, svært mange av dem fra Fellesforbundets rekker.

I en fabrikkhall i Kilsund ved Arendal lager de kretskortene som får elektronikken i viktig militært utstyr til å fungere.

Kretskort finnes i hvert eneste elektroniske apparat i verden, fra den aller enkleste elektriske duppedings til høyteknologiske installasjoner, for eksempel innen kommunikasjon eller våpensystemer.

Bedriften Kitron er leverandør av kretskort til Kongsberg Defence and Aerospace, og definitivt i vekst. Med sine 540 arbeidsplasser er de nå den største industriarbeidsplassen på Agder.

Slik har det ikke alltid vært. De ansatte er vant til svingninger og etter finanskrisa i 2008 ble mange sagt opp. I 2014 tjente bedriften fortsatt ikke penger for eierne.

Nå peker pilene rett til himmels.

– Vi er veldig fornøyde med utviklingen i forsvarssektoren, sier klubbleder Ingjerd Livollen.

Åpnet ny fabrikk

Kontraktene om levering til forsvarsindustrien sikrer arbeidsplassene i sørlandsidyllen.

For det globale konsernet Kitron Gruppen utgjorde leveranser til forsvarsindustrien 32 prosent av omsetningen i fjor. Nå er det 50.

Lokalt i Arendal går 71 prosent av produktene til forsvaret.

Nå går det så godt at Kitron til og med har åpnet en ny fabrikk i kommunen, i august i år.

– Det unike med Kitron er at de aller fleste operatørene her kommer inn i bedriften uten spesiell utdanning eller fagbrev, sier klubblederen.

Det får de på jobb, med mer enn 70 opplæringsmoduler internt. Det kurses i 45 ulike prosesser som utføres på fabrikken, en opplæring som tar alt fra 14 dager til et år.

På lageret ligger det svimlende 35.000 ulike komponenter for å bygge kretskort. 93 prosent av dem blir plassert på kortene av en robot, resten skjer ved håndarbeid.

Her er det mye pirk og sans for pinlig nøyaktighet som gjelder.

Jobb å få innpass

Inne på kontoret til direktør Geir Henriksen, står passende nok en modell av kampflyet F35. I disse flyene finnes det kretskort fra Kitron.

Det gjør det også i ulike typer kryptert kommunikasjonsutstyr, kontrollsystemer i tanks og flere missilsystemer.

– F35 utgjør nå mellom fem og ti prosent av omsetningen her i Arendal, sier Henriksen.

Han forklarer at det å få innpass som leverandør til forsvaret er en stor jobb. Det er strenge regler for sertifisering, og å skaffe disse er også kostbart.

– Vi har greid å sette opp en effektiv produksjon i en situasjon med mange krav til regulering, sier direktøren.

Gullet han har mellom hendene, er de ansatte.

Norge er et høykostland, og må dermed være best på andre ting enn pris.

Direktøren påpeker at sikkerhet blir sett på som stadig viktigere, og at det har dempa  iveren etter å outsource for å spare.

– Det er kompetansen vår vi selger. For oss er det en rød tråd at vi skal holde på med det som er vanskelig, ikke det som er lett.

Stolthet over bidraget

Klubbleder Livollen og direktør er enige om at Kitron spiller en viktig rolle for Norges evne til å forsvare landet.

– Vi bidrar både til norsk og europeisk forsvar, sier Henriksen.

– Det sitter i ryggmargen å være stolte av det arbeidet vi gjør for forsvaret. At vi har kompetansen til å lage viktige ting her i landet, er utrolig viktig. Det handler ikke om å være fan av krig, men om å være forberedt, sier Livollen. 

Strikker på speed

Også på strikkefabrikken til Janus i Indre Arna i Bergen går det så det griner, takket være to store avtaler om levering til forsvaret og Nato.

– Rammekontraktene med forsvaret og Nato gir oss en forutsigbarhet som er gull verdt.

Det nikker alle på den tradisjonsrike tekstilfabrikken bekreftende til.

– Kontrakten med det norske forsvaret på 1,3 milliarder gir oss store volum, en solid grunnpillar i produksjonen, sier fabrikksjef Roar Mittet.

Kontrakten Janus har sikret seg med forsvaret er en av de største tekstilkontraktene som noensinne er inngått i Norge.

Bestilleren, Forsvarmateriell, vektet kvalitet med 60 prosent og pris med 40 prosent da Janus vant i konkurranse med 11 andre tilbydere.

Klubbleder Erik Andreas Aarheim sier at også for de 21 medlemmene i Fellesforbundet, er det en stor trygghet å vite at de har mer enn nok arbeid i en lengre periode.

– Vi får mer stabilitet med forsvarsjobbene i bunn. Ull har jo sesongbasert salg, men nå kan vi flate ut produksjonen litt over året, sier Aarheim.

Glade i ull

Her går produksjonen av ullstoffer som skal bli til undertøy, ullfrotté, ullnetting, luer, balaklavaer og halser for fullt.

Fabrikken har også investert i to nye strikkemaskiner, som en direkte følge av satsingen på at norske soldater og andre Nato-soldater skal være godt kledd i møte med både kaldt og vått vær.

Det norske forsvaret er ekstra glad i ull, og er ifølge Janus et foregangsland når det gjelder soldatbekledning med mye naturfiber.

En dobbeltstrikkmaskin som de som jobber på i Indre Arna, produserer rundt 11 kilo tynt og kløfritt ullstoff på en time. I løpet av et år blir det svimlende 350 tonn fra de 25 maskinene.

Maskinoperatør Eli Bruvik har vært med på både opp- og nedturer i løpet av sine 35 år på Janus.

– Det er fint med alt som er langsiktig, sier hun.

I første omgang løper den norske kontrakten fram til 2028, med mulighet for forlengelse. Avtalen med Nato går fram til 2030.

Soldater er ekstremsportutøvere, og forsvaret av landet kan ikke bare skje i solskinn. Derfor er ulla som strikkes på Janus spesialutviklet etter forsvarets spesifikasjoner.

– Det er fokus på høy andel ull og komfort, samtidig som det skal tåle hard bruk. Det skal også tåle høy varme uten å smelte inn i huden, og helst ikke lukte ille når det blir svett, forklarer Styrk Øye-Tveit som håndterer forsvarskontrakene for bedriften.

Høye krav

Utvikling, strikking, farging og klipping skjer på fabrikken i Norge, før det sendes til Romania for å sys sammen til militærgrønne, hvite eller blå plagg som inngår i grunnutrustningen til norske soldater.

– Forsvaret har ekstremt høye krav, soldatene skal beskyttes så langt det lar seg gjøre. Så det er en tillitserklæring til oss at våre klær også er kongens klær.