Flere saker
Dette er en sak fra
Magasinet for fagorgansierte
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Les mer fra oss
Bokdebutant
Han har servert mat og drikke til både kongelige og vanlige folk, men drømmen er å kunne leve av å servere gode historier mellom to permer.
OSLO: Med glattkjemmet hår, nystrøket hvit skjorte, svart vest og tversover, ser Andreas Tharaldsen ut som om han kommer rett fra filmsettet til The Great Gatsby eller Gudfaren. Ikke som myten om den slitne og sultne kunstnersjelen som Knut Hamsun skriver om i Sult.
32-åringen kommer fra Jarfjord, en liten bygd med omtrent 250 innbyggere midt mellom Kirkenes og Grense Jakobselv lengst øst i Finnmark.
Men i motsetning til Hamsun har han ikke gått rundt i Kristiania og sultet. I stedet har den fagbrevutdannede servitøren jobbet både på Slottet som lakei for Kong Harald og Dronning Sonja, og som servitør på Michelin-restauranten Statholdergaarden.
Nå jobber han som bankettservitør på Oslo Plaza.
Det er med andre ord arbeidsantrekket han møter oss i, selv om han innrømmer at det blir mindre og mindre servitør-jobbing og mer og mer skriving.
Da Tharaldsen bodde i Tromsø tok han et forfatterkurs, og i 2024 kom boken «Hvem drepte kelneren? – Et fag i forfall». Boken er nærmest et innlegg i debatten om hvordan servitøryrket har mistet både status, lønn og yrkesstolthet.
I høst kom hans andre bok, og første roman, «Ultima Thule». Den handler ikke om kelnere, men langt mer om den lille manns kamp mot kapitalen.
– Jeg har lest min Marx, smiler Tharaldsen.
At Marx har en sentral rolle i romanen er kanskje ikke så rart, all den tid Tharaldsen ikke bare er tillitsvalgt for Fellesforbundet, men også sitter i styret i Rødt Arbeiderlag og tidligere var aktiv i AUF.
Handlingen i Ultima Thule er lagt til hjemstedet i Finnmark i en ikke altfor fjern framtid. Bygda er blitt gjennomturistifisert og storkapitalen har kjøpt opp hele samfunnet. Alt av vanlig industri og gårdsdrift er blitt lagt ned til fordel for turisme.
Dit kommer hovedpersonen tilbake og vil redde bygda fra kapitalismens klør. Hvis han bare får oversatt Kapitalen av Marx til samisk, så vil folk forstå hva som har skjedd med bygda deres.
– Men problemet er at han ikke kan samisk, smiler Tharaldsen.
Med en fobi for hvite reinsdyr, og uanstendige mengder med Mack-øl, begynner en jakt på en oversettelse til samisk som visstnok skal være gjort av arbeiderbevegelsespioneren Ellisiv Wessel.
Hvordan det går med revolusjonen eller den revolusjonære hovedpersonen skal ikke røpes her, men Tharaldsen innrømmer at han har hentet noe av sistnevntes glød fra seg selv.
– Fortelleren er ikke meg, men hovedpersonen har også et politisk engasjement, og et samisk opphav. Han har også vokst opp uten språket, påpeker forfatteren.
Boka har blitt godt mottatt av mange. Litteraturkritiker Knut Hoem i NRK konkluderte med at «Ultima Thule treffer tidsånden på sin helt egen, sprø måte».
Går det som Tharaldsen planlegger, vil det bli flere bøker som kan anmeldes.
– Jeg jobber med en sakprosa om turisme. Jeg vil se om det er mulig å komme med en sosialistisk kritikk av turismen. Dessuten jobber jeg med en ny roman med en butler i hovedrollen, og med poesi, forteller han.
For selv om han trives som servitør, legger han ikke skjul på hva han har som mål.
– Først var jeg servitør og forfatter på si. Nå er jeg forfatter og servitør på si, men drømmen er å skrive på heltid, smiler Andreas Tharaldsen.