EL og IT vil ha mer IT-sikkerhetsutdanning

Fredag morgen var LO første pulje i justiskomitéens budsjetthøringer. LO stilte med seks forbund som hadde innspill på området.

Blant dem var EL og IT Forbundet, som benyttet anledningen til å uttrykke en bekymring rundt satsning på IT-sikkerhetsstudier.

– Norge er så gjennomdigitalisert at det gjør oss særlig sårbare for cyberangrep og IKT-uhell, sier Torbjørn Sundal, forbundssekretær i EL og ITs forhandlingsavdeling.

– Vi er skuffet over at det ikke kommer flere studieplasser for IT-sikkerhet. Regjeringen har varslet en nasjonal kompetansestrategi for IKT-sikkerhet, en slik strategi bør inneholde denne typen studieplasser, forteller han.

(Saken fortsetter under bildet)

Stort behov

Minst 4.000 personer med slik spesialkompetanse vil mangle i 2030, så det haster å heve kompetansenivået på IT-sikkerhet, understreker han. Forbundet mener også IKT-sikkerhet må få en mer sentral rolle i IKT-bachelorgrader og i elektrofagene, og at kapasiteten på masterutdanninger på feltet må økes. Den nasjonale kompetansen i kryptografi må styrkes, legger Sundal til.

Han ser at dette også faller inn under forsknings- og utdanningskomitéens bord, men mener justiskomitéen også må bidra med større forskningsmidler enn de har gjort så langt. I tillegg mener EL og IT at intensjonen om å øke politiets evne til å forebygge og etterforske IT-kriminalitet er positivt, men at det foreslåtte beløpet på ti millioner kroner blir for lite.

EL og IT hadde også noen positive ting å si om budsjettet, som Sundal innledet med å fortelle. Han trakk frem piloten for et alternativt kjernenett og pengepotten som skal legge til rette for flere fiberkabler til utlandet.

(Saken fortsetter under bildet)

Avbyråkratiseringsreformen gir smerter

Øvrige forbund som var til stede, var NTL, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Norsk Offisersforbund og Fengsel og Friomsorg, samt Are Tomasgard fra LO sentralt.

På området domstol, fengsel og politi får særlig de såkalte ABE-kuttene hard medfart, det vil si kutt relatert til avbyråkratiseringsreformen.

Det ble i denne sammenheng tatt opp bekymring for det som i sum blir reell nedbemanning hos domstolene, behandlingstid hos domstolene, og etterslep i investeringer i teknisk utstyr hos domstolene. Det var også bekymringer om kutt som rammer arbeidet med innsatte i kriminalomsorgen hardt, at elektronisk fotlenke tar mye av ressursene friomsorgen har til ordinære oppgaver og et forslag om endret organisering i kriminalomsorgen som LO mener ikke er godt nok begrunnet.

Reduksjon i rettshjelptiltak er uheldig for rettsikkerheten for mange, ifølge LO, som også nevner at kontoret for voldsoffererstatning ubegrunnet har fått reduksjon i driftsbudsjettet sitt.

(Saken fortsetter under bildet)

Urolig for nødnett

LO er bekymret for at nyutdannede fengselsbetjenter ikke får jobb på grunn av stram økonomi i enhetene, og dessuten urolig for økning av vold og trusler rettet mot ansatte i kriminalomsorgen de senere år.

Vedrørende politi ble det blant annet snakket om regnskapsarbeidsplasser, manglende midler til bekjemping av arbeidskrim og en bekymring for samlokalisering av Politiets Utlendingsenhet og UDI. Det er for lite avsatt til de såkalte barnehusene. Bevilgninger i forbindelse med samlokalisering av 112 og 110-sentraler er for lav og vil gjør det tidkrevende å samlokalisere.

ABE-kutt nevnes også i sammenheng med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som kommer på toppen av kutt fra året før og allerede kostbar pågående omorganisering.

LO bekymrer seg spesifikt for mangelfulle midler til drift, vedlikehold og videre utbygging av nødnettet. Det stilles også spørsmål ved kostnadsmodellen der brukerne må dekke driftsutgifter innenfor etatenes budsjettrammer, som kan føre til at etatene uhensiktsmessig kniper inn på antallet radioer.

Men mellom kritiske punkter var det også punkter som ble trukket frem som positivt i budsjettet.