Jan Olav Andersen: – Brexit er resultat av et svakt folkelig forankret EU

– Mange av dem som gikk inn for at Storbritannia skulle bli værende i EU karakteriserer hele den britiske folkeavstemningen som om det britiske høyrepartiet UKIP skulle ha gjort reint bord. Jeg synes det er drøyt å kalle hele dette valget for et rent utslag av fremmedfrykt, sier Jan Olav Andersen.

Selvstendighet

Han peker på at den viktigste årsaken folk har oppgitt for å si nei til EU har vært ønsket om selvstendighet. Den samme årsaken som ga nei i folkeavstemningene i Norge både i 1972 og i 1994.

– Det er for tidlig å si noe om hvilken betydning Brexit vil få for EU og EØS-avtalens fremtid. Om de velger EFTA eller en bilateral avtale vil avgjøre hvilken betydning det vil få for EØS, sier Jan Olav Andersen.

Handelspartner

At britenes folkeavstemning vil få betydning for Norge er det imidlertid ingen tvil om, siden 25 prosent av handelen Norge har med EU er handel med nettopp Storbritannia.

– Men Brexit har ikke endret mitt syn på EØS-avtalen, sier Andersen.

Jan Olav Andersen har frontet motstanden mot dagens EØS-avtale i LO og leder et forbund som går inn for å si opp dagens avtale og erstatte den med en handelsavtale. Andersen ledet også styringsgruppa for "Alternativ til dagens EØS-avtale" som var et supplement til regjeringas Europautredning.

Nært forhold

Jan Olav Andersen har hatt et nært forhold til britisk fagbevegelse i flere tiår.

– Jeg har vært mye i Storbritannia og særlig i Skottland, sier forbundslederen.

Britisk fagbevegelse kan han si mye hyggelig om, men Storbritannia som land har han ikke mye til overs for og karakteriserer det som «et av verdens verste klassesamfunn».

Svakt forankret

Han mener avstemningsresultatet er en viktig synliggjøring av hvor svakt demokratisk forankret EU er.

– Det er et prosjekt som ikke har en stor folkelig og demokratisk forankring. Det har vært ført en langsiktig politikk helt fra finanskrisen som bare har handlet om å kutte velferdsgoder, redusere jobbsikkerheten og det har skapt en enorm avstand mellom de som beslutter politikken og de som blir berørt av den. Vi har sett det samme også i Hellas og Spania, utdyper Andersen.

Frykter for jobbene sine

Han mener følelsen av utrygghet har vært et element i valget.

– Det er ikke rart at folk frykter for jobbene sine. Et enormt antall arbeidsplasser i industrien i Midt og Nord-England har forsvunnet i løpet av et par-tre tiår. Det er ikke reaksjonært eller rasistisk å føle på utrygghet. Og det er EU som har laget regelverket som har gjort folk utrygge, sier Andersen.

Tid for moderasjon

Brexit karakteriseres av flere kommentatorer som en av de største politiske begivenhetene i Europa på mange tiår. Andersen vil ikke rangere Brexit i betydning og mener det avhenger helt av hva Storbritannia og EU nå foretar seg i etterkant.

– Det kan slå både positivt og negativt ut for EU og Storbritannia. Jeg mener det er all mulig grunn til å modere seg. Krisespådommer har vi hatt både i 1972 og i 1994. Felles for disse spådommene er at de ikke har slått til, understreker Andersen.

Han tror verden fortsatt vil handle med et Storbritannia som står utenfor EU.

– Vi snakker tross alt om verdens femte største økonomi, minner han om.

Flere scenarier

Jan Olav Andersen tror det er mulig å se for seg et EU som går i oppløsning. Det interessante spørsmålet blir «hva vil det føre til». Det kan bety at vi vender tilbake til et nasjonenes Europa, eller at vi finner nye måter å samarbeide på i Europa.

– Ingen på venstresiden er imot overnasjonale avtaler og samarbeid, det er konstruksjonen – ikke visjonen - vi er imot, avslutter Andersen.