Kjemper for ungdommelig makt i LO

– Jeg synes ikke at når du tar et verv, skal du sitte der til du blir pensjonist. Vervet er ikke yrket ditt. Yrket er der du kommer fra, og jeg synes det er der du skal avslutte, eller eventuelt jobbe med noe annet, sier Kristine J. Wendt, som sitter i EL og ITs sentrale ungdomsutvalg og dessuten er eneste ungdomsrepresentant i EL og ITs Forbundsstyre.

Nettverk har tatt turen til Sørmarka Konferansesenter, der EL og ITs ungdom har konferanse. Eller, ungdom og ungdom, vi snakker om en gruppe folk som gjerne er i tyveåra og ikke tenåra. Aldersgrensa er faktisk 30.

Det er særlig en ting Nettverk har bitt seg merke i og gjerne vil vite mer om, og det er ungdomsleder Dagfinn Svanøes kronikk i forrige utgave av Nettverk. Der konstaterer han at det er populært å være fagorganisert blant unge, men at dette likevel ikke nødvendigvis gjenspeiles i form av en større stemme i besluttende organer. I EL og IT en grovt regnet en tredjedel av medlemmene definert som «ungdom», altså medlemmer under 30 år.

Og det er med bakgrunn i den tematikken at Kristine J. Wendt nå har tatt ordet:

– Når du er valgt inn i noe skal du ikke gå av fordi du er pensjonert. På et tidspunkt skal du si «OK, jeg har gjort min jobb, nå skal noen andre få muligheten til å påvirke organisasjonen.» Du skal ikke sitte der i 30 år!

Seig kamp

I Dagfinn Svanøes kronikk ble LO-kongressen nevnt. Neste kongress er allerede i mai 2017, og Svanøe hintet innpå at han setter litt til at forbundsledelsen i EL og IT lar ungdommen få et fair antall stemmer inn i en av LOs mer slagkraftige beslutningsorganer.

– Er det en seig kamp internt for å få ungdommen inn i maktposisjoner?

– Ja, som regel er det ikke supplering, men snakk om å bytte ut noen som sitter der. Og de sitter gjerne veldig godt, sier Svanøe.

Ved forrige kongress, i 2013, sendte EL og IT 12 delegater + daværende forbundsleder Hans Felix som satt i sekretariatet. Ingen av disse var «ungdom».

EL og IT har en tradisjon fra 2005 som handler om å velge kongressdelegater blant forbundsstyrets medlemmer. Der er det dags dato bare to som kan kalles ungdommelige, det er Markus Hansen og Kristine Wendt. Og blant de to er førstnevnte faretruende nærme «å være ferdig med ungdomstiden» ved å bikke 30.

– Vi har et yngre forbundsstyre enn ved forrige landsmøte. Men unge er de likevel ikke, og det er en vesentlig forskjell. Vi har to som kan kalles unge, men bare én ungdomsrepresentant, sier Svanøe.

Setter litt til forbundsledelsen

Han håper forbundet tilsidesetter utvelgelsestradisjonen fra 2005 slik at flere unge stemmer kan få ta ordet på LO-kongressen.

– Forbundslederen har sagt at han blir flau om han kommer på kongressen med en forsamling som ligner mer på landsstyremøtet enn på ungdomskonferansen, så jeg regner med at han holder sitt ord og har en relativt representativ utsending, sier Svanøe, mens Morten Lystad supplerer at 3-4 delegater er et edruelig tall om EL og IT får 12 LO-kongressplasser. (13 med Jan Olav Andersen som er sikret plass fordi han sitter i sekretariatet, red.anm.)

I så fall blir kongressrepresentasjonen fra forbundet mer i harmoni med medlemsmassen. Det er også i tråd med et kongress-vedtak fra 2013, da organisasjonen vedtok at den skulle bli mer representativ for alle sine medlemmer.

På representativ-feltet har LO satt i gang arbeid for likestilling og inkludering, selv om det fortsatt gjenstår en del. Når det kommer til representativitet med tanke på alder har derimot ikke LO sentralt vært spesielt gode, mener Svanøe.

– Ute i distriktene er det nok større andel unge mennesker enn blant sølvrevene på LO-kongressen, sier ungdomslederen.

Lettest blant større forbund

Etter hva Svanøe kjenner til pågår det slike maktkamper der ungdommen ønsker å få inn unge stemmer i kongressen også i andre forbund. Det er en gjenganger at kjønnsrepresentasjon og aldersrepresentasjon er skeiv, forteller han.

– Og det gjenspeiles i politikken som vedtas og retningen som stakes ut. Jeg tror det nok hadde sett annerledes ut enn det endte opp med å se ut hvis det var unge mennesker med på begge sider av bordet da man i sin tid fremforhandlet pensjonsreformen.

– Hvordan tror dere LO-kongressen 2017 vil se ut med tanke på ungdommelighet i de ulike forbundene?

– Forbund med mindre enn fire delegater på kongressen, som det er en del av, blir nok enige om å prioritere sine egne landsmøtedelegater og følge hierarkiet. Forbund som er større har en helt annen mulighet til å tenke totalpakke og representasjon hos unge. Fagforbundet har for eksempel stor anledning til å sende mange unge.

Ikke bare hatter, blåser og pølser

Ifølge Morten Lystad møtes EL og IT-ungdommen gjerne med skepsis fra de eldre som går ut på at ungdommen ikke har nok fartstid, mangler pondus og ikke kan nok om politikk. Det er derfor de har ungdomskonferanser slik som denne på Sørmarka, fremhever han.

– Vi har kurs og konferanser for å bevise at dette kan vi og for å lære opp våre ungdomstillitsvalgte til det nivået. Vi krever plasser fordi vi kan gjøre noe, har politikk på hva vi har lyst til å gjøre og gode tillitsvalgte som kan gjennomføre det, sier han.

På Landsmøtet i EL og IT i fjor gjorde ungdommen et storintensiv for å bevise at de duger ved å sende alle ungdomsrepresentanter på talerstolen – noen av dem flere ganger. Ungdommen har fått skryt for sitt engasjement i den forbindelse, forteller Dagfinn Svanøe.

– Vi har fått skryt for hvor mange unge mennesker som var på talerstolen, og ikke minst for hva de snakket om. Jeg tror det finnes en forståelse der ute om at ungdom bare snakker om ungdomsting. Men sånn er det ikke. Vi har ikke hatter, blåser og pølser på alle møter, sier han.

– Men vi har kanskje en annen måte å se saker og ting på.

Blanke ark

Henrik Blomvik trekker som eksempel frem at EL og IT ikke sitter og dveler ved uenigheter fra fordums tid.

– Unge har ikke uenighetene som preger mye av arbeidet som blir gjort. Ting som skjedde på landsmøter på 90-tallet blir fortsatt nevnt fra enkelte utpå kvelden og er fortsatt tema. Det er kanskje bra at vi ungdommen ikke har så mye bagasje som ødelegger, sier han.

Ungdommen får mye skryt fordi de ikke tenker på den gamle sektorinndelingen, supplerer Dagfinn Svanøe.

– Det er mange som mener det er godt å høre når vi går på talerstolen og snakker om EL og IT i stedet for IRI, PD, TD og alle mulig rare forkortelser vi sluttet å bruke i 1998. Jeg har flere på kurs som er født etter at vi sluttet med de greiene der, og så sitter vi fortsatt og snakker om det! Det er mange som mener det er flott at ungdommen snakker om EL og IT som ett forbund og ikke tre.

Finnes gamle forbilder der ute

– Hvor stor innflytelse har EL og IT-ungdommen i EL og IT?

– Vi har Kristine i forbundsstyret og en ungdomsleder som sitter på kontoret. Og så har vi en forbundsleder som alltid har en åpen dør. Sånn sett kan vi snakke med og påvirke forbundet via uformelle og formelle posisjoner i forbundsstyret og landsstyremøtet. Sånn sett vil jeg si vi har mulighet for innflytelse, og brukt riktig er det en god mulighet for innflytelse, sier Svanøe.

– Samtidig er vi underrepresentert.

Kristine J. Wendt mener det finnes handlingsrom blant aldrende folk i forbundet, og også folk godt oppi åra som går foran som et godt eksempel for å senke snittalderen.

– Jeg vet om mange som har lyst til å pensjonere seg etter å ha hatt vervet, og sånn bør det ikke være. I Oslo trakk lederen av distriktet seg frivillig og gikk ut og jobbet som heismontør i stedet. Han slapp inn en 30-åring.