Ønsker seg flere penger til arbeidstilsyn

Morten Bildøy mener flere tilsynsmyndigheter ble stemoderlig behandlet i forslaget til nytt statsbudsjett. Arbeidstilsynet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ble avspist med noen små prosenter i prisjustering, poengterer han.

Men tilsynene gjør en viktig jobb, påpeker han. Og trekker også fram Fair Play Bygg.

– På flere områder ser vi at lønns- og arbeidsvilkårene til våre medlemmer utfordres av useriøse aktører. Ikke minst gjelder det den raske utbyggingen som skjer på datasentrene. sier han.

Her er det ifølge Bildøy ofte lange og uoversiktlige kjeder av underentreprenører og aktører som ikke nødvendigvis respekterer kollektive avtaler, og tempoet i utbyggingen setter sikkerheten til dem som jobber der under press.

– Da må Arbeidstilsynet og Fair Play Bygg gis kapasitet til å følge nøye med. Det samme gjelder tilsyn fra Nkom i telenettene, sier Bildøy.

Telekom-midler

Han reagerer også på kutt i bredbåndsstøtte, midler som tradisjonelt har blitt gitt for å bygge ut nettdekning der det ikke er kommersielt lønnsomt. Støtten går ned til null.

Telekommontør-næringen som forbundet organiserer har et akutt behov for en aktiv næringspolitikk som tar vare på jobbene og kritisk kompetanse, og som sikrer at hele landet blir med i digitaliseringen, mener Bildøy.

– Å fjerne bredbåndsstøtten rammer husstandene og bedriftene som fortsatt mangler et skikkelig nett. Men det rammer også fagfolkene som bygger nettene hardt. Bransjen er allerede under et stort press, og vi ser stadig store nedbemanninger på grunn av lite oppdrag. Når staten samtidig trekker seg ut på denne måten, øker presset enda mer.

Bildøy reagerer også på at Enovas bevilgning halveres og at støtten til energitiltak i kommunale bygg fjernes. Samtidig er ikke regjeringen nær sitt mål om å spare 10 TWh strøm med energieffektivisering, argumenterer han.

Også noen oppturer

EL og IT-nestlederen trekker  fram som positivt at NVE, altså vann- og energidirektoratet, får midler til digitalisering som skal gjøre det kjappere å behandle søknader om kraftutbygging. Det kommer også 15 millioner til forsterket ekomnett i flere kommuner, 25 millioner til militære behov i nord og 324,5 millioner til nytt nødnett. 

– Det er bra at regjeringen tar tempoet i nettutbyggingen på alvor. Kortere frister og mer kapasitet i NVE kan få nett og kraft bygd raskere. Mer penger til et mobilnett som tåler lange strømbrudd, og til et nytt nødnett, gjør Norge tryggere.

Solcelle og fjernvarme

NHO-organisasjonen Fornybar Norge, som organiserer kraftbransjen, heier også på tiltak for høyere tempo i saksbehandling. Men etterlyser mer penger til prosjekter i kraftbransjen. Ifølge dem er Norge på vei mot energiunderskudd.

– I et statsbudsjett som prioriterer folks hverdagsøkonomi og landets beredskap, bør satsing på solkraft og fjernvarme være helt sentralt. Vi har foreslått konkrete grep, og oppfordrer Stortinget til å følge opp i forhandlingene om budsjettet, sier leder Bård Vegar Solhjell.

På solceller handler det om å stille krav på gitte nye bygg og oppussingsprosjekter. Mens fjernvarmenæringen sliter fordi de ikke får kompensasjon for effektene av «norgespris», framhever han.

– Alle partiene sier de vil ha mer solkraft og fjernvarme. Likevel står utbyggingen nesten stille. Og i budsjettet kommer regjeringen ikke med nye tiltak. Derfor utfordrer vi Stortinget til å sette fart på begge deler, legger han til.

Solhjell etterlyser også svar rundt uavklarte problemstillinger innen vindkraftpolitikk. Samtidig er han positiv til andre mer konkrete saker, som at Regjeringen nå har lagt fram kvalitetssikringen av havvindprosjektet Utsira Nord og forslag om at kommuner kan forskuttere inntekten fra produksjonsavgift på vindkraft.

Elektro

NHO Elektro har også noen innsigelser. De mener budsjettet kutter i energitiltak mens energimålet til Norge innen strømsparing glipper.

– Regjeringen bruker store summer på å gjøre strøm billigere å bruke, men kutter i tiltakene som gjør at vi trenger mindre strøm. Det er vanskelig å se hvordan vi skal nå energimålene med den prioriteringen. Skal Norge lykkes med både elektrifisering og nye næringsetableringer, må vi bruke energien smartere, sier direktør for næringspolitikk i NHO Elektro, Tore Strandskog.

Enovas pengefond for energitiltak ligger an til en reduksjon på 3,8 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Samtidig foreslås den øremerkede støtten til energitiltak i husholdninger redusert med 200 millioner kroner, fra 590 til 390 millioner kroner, påpeker NHO Elektro.

– For husholdningene blir det vanskeligere å gjennomføre tiltak som reduserer strømforbruket og strømregningen over tid. Når Norgespris samtidig svekker insentivene til å spare strøm, blir gode støtteordninger og betaling for fleksibilitet enda viktigere, sier Strandskog.

NHO Elektro reagerer også på at regjeringen avviser en garantiprisordning for strøm produsert fra solcelleanlegg på bygg, samtidig som den reduserer støtteordningene som skal utløse investeringer.

Bolig

NHO Byggenæringen er også kritisk.

– Vi hadde forhåpninger om at regjeringen med dette budsjettet ville øke aktiviteten. I stedet opplever vi kutt i boligsatsingen, kutt i vedlikehold av vei og jernbane og kutt i energieffektivisering av bygningsmassen. Med dette budsjettet spenner regjeringen bein på byggenæringen, sier Nina Solli, adm. direktør i NHO Byggenæringen.

Fellesforbundet ser heller på de store linjene. Fellesforbundet er fornøyde med at regjeringen legger opp til en tydelig satsing på forsvar og arbeidsplasser i statsbudsjettet, skriver de i sin pressemelding.

– Akkurat nå går det godt i norsk næringsliv. Men vi ser store utfordringer framover. Da er det aller viktigste at hovedlinjene i regjeringens politikk ligger fast: Petroleumsnæringa skal utvikles videre, satsingen på forsvar og beredskap ligger fast, og oljepengebruken er på et nivå som bidrar til at renta ikke øker, sier leder i Fellesforbundet Christian Justnes.

TEK Norge, en interesseorganisasjoner for teknologibedrifter tidligere kjent som IKT-Norge, har følgende konklusjon: «Budsjettforslaget er for svakt på KI og strammer inn på viktig skatteordning.» De mener også det settes av for lite til digital sikkerhet.