Regjeringen sier nei til å endre grønn strømavgift nå

Enova ble opprettet for bidra til å legge om energibruk og energiproduksjon i Norge. Det har de ikke greid, mener direktør Tore Strandskog i bransjeforeningen Nelfo.

Hvert år betaler norske husholdninger inn 400 millioner kroner til det statlige foretaket Enova gjennom en avgift på strømregningen som er i overkant av ett øre kilowattimen.

Forbrukerne betaler altså en grønn strømavgift, men de får lite tilbake, mener Nelfo, som er en landsforening i NHO som organiserer elektro-, ekom- og heisbedriftene i tillegg til systemintegratorene.

Nelfo har rundt 1.800 medlemsbedrifter, mange av dem jobber nettopp med energieffektivisering, blant annet solceller og strømstyring.

– For å være litt sarkastisk har Enova vært mer opptatt av å få folk til å spise mindre rødt kjøtt enn å få folk til å energieffektivisere, sa Strandskog.

Nelfo-direktøren mener Enovas mandat er for vagt og at det må endres allerede i høst.

– Det er på tide å stramme inn skruen og være veldig, veldig tydelig.

Bakgrunn: Forbrukerne betaler grønn strømavgift, men får lite tilbake, mener Nelfo

Peker på klimaforpliktelsene

Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova vil ikke kommentere uttalelsene fra Nelfo-direktøren.

Nakstad har henvist til politikerne, som skriver Enovas mandat.

Fram til 2018 var det Olje- og energidepartementet som eide Enova. Nå er det Klima- og miljødepartementet.

FriFagbevegelse har ønsket å intervjue klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) under Arendalsuka om saken, men vi har i stedet fått skriftlige svar fra statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus via departementets kommunikasjonsavdeling.

– Enova sitt formål er å bidra til å nå Norges klimaforpliktelser og bidra til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Enova er et spesialverktøy for støtte til senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon av klima- og energiløsninger, skriver Melhuus.

Senfase teknologiutvikling omfatter delen av innovasjonskjeden der den viktigste forskningsaktiviteten er avsluttet og løsningene er modne for å prøves ut i full skala, heter det i avtalen mellom staten og Enova.

Tidlig markedsintroduksjon omfatter ifølge avtalen den fasen der en løsning er tilgjengelig i markedet, men hvor det fortsatt skjer betydelig teknologiutvikling, optimalisering av systemer, læring og forbedringer, slik at kostnadene kan reduseres eller nytteeffektene økes.

Lukker døra

Direktør for næringspolitikk i Nelfo, Tore Strandskog, vil at Enovas mandat må spisses allerede i høst. Det er helt umulig, ifølge svaret fra regjeringen.

– Oppdraget og mandatet gis i en styringsavtale mellom Enova og staten. Dette er en avtale som oppdateres hvert fjerde år, sist var i 2020, skriver statssekretær Melhuus i e-posten til FriFagbevegelse.

Statssekretæren framhever at Enova er et viktig virkemiddel for å bidra til teknologiutvikling.

– Slik blir løsninger bedre og billigere, fordi støtte fra Enova skal avlaste risiko og kostnader for dem som er først ute med å teste nye løsninger. Fordi det er en tett kobling mellom energi og klima, trenger vi et godt utviklet energisystem for å få til raske og effektive utslippskutt. Enova skal derfor også hjelpe fram gode løsninger for energieffektivisering og et effektivt energisystem, skriver Hagerup Melhuus.

Kommunikasjonsavdelingen i departementet henviser til Olje- og energidepartementet om spørsmål som gjelder energieffektivisering på statsbudsjettet for neste år.

– Altfor uforpliktende svar

Tore Strandskog i Nelfo er langt fra fornøyd med svaret fra regjeringen.

– Det er fortsatt altfor uforpliktende. Vi trenger et eget mål for energieffektivisering og en egen handlingsplan som må følges opp med årlig rapportering.

– Men det er umulig å endre mandatet til Enova før i 2024, svarer regjeringen?

– De må gi et tilleggsoppdrag til Enova allerede nå i høst, med klar presisering av forventet mål og resultat.

– Hvorfor er dette så prekært allerede nå i høst, mener du?

– Fordi vi er inne i en prekær strømsituasjon, med stadig vekk galopperende priser. Det er en helt ekstraordinær situasjon. Vi har rett og slett ikke råd til å vente, svarer Strandskog.