Rimelig strøm og energieffektivisering må gå hånd i hånd

Men etter mitt syn blir argumentasjonen for enkel når høyere strømpris trekkes fram som et virkemiddel for å sikre investeringer i energieffektivisering.

I en urolig tid, med krig i Europa og Midtøsten, trenger husholdningene økonomisk trygghet.

Høyere strømpriser kan gjøre energitiltak mer lønnsomme på papiret, men gir ikke folk mer penger til å gjennomføre dem. For dem som allerede sliter med å få endene til å møtes, kan resultatet bli mindre rom for investeringer.

Derfor er argumentet til Morten etter mitt syn helt feil.

En politikk som skal redusere forskjeller, bør gjøre energieffektivisering tilgjengelig også for dem som har minst. Staten bør øke tilskuddene og ikke minst forskuttere støtten til energitiltak, slik forbundets handlingsprogram legger opp til, framfor å øke strømregningen og håpe at husholdningene finner pengene selv.

Selv om jeg er uenig med Morten når det gjelder virkemidlene så er jeg enig i premisset om at vi trenger mer energieffektivisering. Dette er både viktig for næringslivet i sin helhet, men også når det kommer til at fornybar kraft er en knapphetsressurs, selv om vi tidvis har overskudd.

Men jeg mener argumentasjonen til Morten legger for stor vekt på strømprisen og for liten vekt på hvilke politiske virkemidler vi kan bruke.

Som kandidat til nestleder i EL og IT Forbundet mener jeg vi må holde fast ved en energipolitikk som sikrer rimelige, stabile og forutsigbare strømpriser, kombinert med en sterk offentlig satsing på energieffektivisering.

Hva som er en rimelig strømpris, kan vi diskutere. Men når nettleie, matvarer og andre nødvendige utgifter øker, bør vi ikke argumentere for at folk også skal betale mer for strømmen. Særlig ikke når kraftkonsernene samtidig har store overskudd.

Lønnsomhet er ikke det samme som betalingsevne

Lavere strømpris kan gjøre at det tar lengre tid å tjene inn en investering i solceller, jeg skriver kan, fordi dette også avhenger av flere faktorer. Slik som for eksempel rentenivå dersom du må finansiere anlegget.

Andre vesentlige faktorer er prisen for elektrikertjenester, eller håndverkertjenester generelt.

Energieffektivisering kan også handle om for eksempel etterisolering, installasjon av bergvarme eller andre tiltak som smarthus. Det er derfor ikke slik at høyere strømpris gir automatisk husholdningene råd til å gjennomføre investeringene.

Tvert imot – derfor mener jeg at enkle forklaringer uten å se det totale bildet gir et svært misvisende bilde av hva medlemmene våre står i hver eneste dag.

En familie kan vite at etterisolering vil lønne seg over tid, uten å ha pengene som trengs for å starte. Når strømregningen øker, blir det mindre igjen til å finansiere tiltaket. Vi må derfor skille mellom hvor lønnsom en investering er, og om folk faktisk har mulighet til å gjennomføre den.

For et fagforbund må dette være et sentralt fordelingsspørsmål. Også medlemmer med vanlige lønninger og begrenset økonomisk handlingsrom skal kunne delta i energiomstillingen, og ikke minst har råd til å leve normale liv.

Forbundet har allerede pekt på løsningen

EL og IT Forbundets handlingsprogram sier at støtten til energibesparende og energiproduserende tiltak i private hjem skal økes og forskutteres, slik at alle får mulighet til å benytte ordningene.

Det er en konkret politisk retning. Vi bør kreve bedre støtteordninger, tilgjengelig finansiering og en offentlig satsing som skaper oppdrag for medlemmene våre. Som samtidig også ikke legger mer press på økonomien i husholdningene og i næringslivet.

Vi kan dessuten skape aktivitet gjennom oppgradering av kommunale bygg, skoler, omsorgsbygg og boliger. Det gir energibesparelser og arbeid for fagfolk, samtidig som det reduserer framtidige driftskostnader i offentlig sektor.

Nedgangen i solmarkedet startet før Norgespris

Morten Bildøy forenkler årsakene til nedgangen i solcellemarkedet.

Norgespris ble innført 1. oktober 2025, mens den nasjonale omsetningen i solenergibransjen allerede falt med 18 prosent fra 2023 til 2024. Tallene gjelder ikke privatmarkedet alene, men viser at nedgangen startet før ordningen trådte i kraft.

At to hendelser sammenfaller i tid, dokumenterer heller ikke at den ene skyldes den andre. Skal Bildøy knytte nedgangen til Norgespris, kreves et bedre grunnlag enn det som presenteres her.

Bildøys forklaring tar heller ikke tilstrekkelig høyde for forskjellen mellom lønnsomhet og betalingsevne.

Høyere strømregninger gir ikke husholdningene mer penger til å investere i solceller. Skal vi sikre arbeidsplasser og energieffektivisering, bør vi gjøre investeringene tilgjengelige gjennom bedre støtteordninger – ikke gjøre strømmen dyrere for medlemmene våre.

Arbeidsplasser trenger langsiktige investeringer

Arbeidsplassene til våre medlemmer må sikres gjennom mer enn forventninger om at høye strømpriser skal utløse private investeringer. Vi trenger forutsigbare rammevilkår, offentlig finansiering og langsiktige planer for energitiltak og utbygging.

Som forbund skal vi ivareta medlemmene både som arbeidstakere og som strømkunder. Det innebærer å arbeide for oppdrag og trygge arbeidsplasser, samtidig som vi forsvarer husholdningenes kjøpekraft.

Min uenighet med Bildøy handler derfor om virkemidlene.

Jeg mener EL og IT Forbundet bør møte utfordringene med sterkere krav om offentlig satsing og støtte som gjør investeringer mulige for flere.

Rimelig strøm og energieffektivisering er mål vi må føre en samlet politikk for. Våre medlemmer skal ha råd til å betale strømregningen og mulighet til å bidra til omstillingen.