Flere saker
Dette er en sak fra
Nettverk
Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.
Les mer fra oss
Yrkessykdom
32-åringen brukte daglig verktøy som vinkelsliper, muttertrekker og bajonettsag. Så fikk han påvist sykdommen som skader nerver og blodårer i hendene.
– Jeg begynte å kjenne det for fire år siden. Nummenhet i fingrene, mindre følsomhet og prikking i hendene. I tillegg fryser jeg alltid på hendene, jeg blir aldri varm, sier Steffen Heggem (32) fra Surnadal til Arbeidstilsynet.
Energimontøren jobber i dag som lærlingansvarlig og montør i nettselskapet S-nett, som dekker Surnadal, Rindal og gamle Halsa kommune på Nordmøre.
– Det går bra med meg nå, altså, sier han i en kort samtale med Nettverk.
Bakgrunnen for denne saken er at han nylig ble intervjuet i en pressemelding Arbeidstilsynet sendte ut om kronisk sykdom som kan rammer mange som jobber med vibrerende arbeidsverktøy – ikke minst i et yrke som energibransjen.
De siste 14 årene har 32-åringen daglig brukt verktøy som vinkelsliper, muttertrekker og bajonettsag. Helt normale arbeidsverktøy for en som jobber med linjetrekk og stolper.
Under den årlige helsekontrollen gjennom bedriftshelsetjenesten fikk Steffen for en tid tilbake en beskjed som endret både arbeidshverdagen og livet hans.
Legen mistenkte at energimontøren hadde utviklet hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). Samme dag fikk han beskjed om å legge flere av arbeidsverktøyene fra seg.
HAVS er en kronisk sykdom som skader nerver og blodårer i hendene. Den skyldes bruk av håndholdte eller håndstyrte vibrerende maskiner og verktøy.
Det er registrert 331 meldinger om arbeidsrelatert HAVS i registeret til Arbeidstilsynet for arbeidsrelatert sykdom (RAS) de siste fem årene, og bare 88 tilfeller for hele 2025. Det sier Arnhild Raaen, overlege i Arbeidstilsynet i samme pressemelding:
– Vi mistenker det er snakk om stor underrapportering, det vil si at det er bare noen få av alle sykdomstilfellene som blir meldt inn til oss. For å kunne forebygge arbeidsrelatert sykdom, er vi nødt til å vite hvor skoen trykker.
Ifølge STAMI oppgir 6,8 prosent av sysselsatte at de er utsatt for hånd-armvibrasjoner minst en fjerdedel i løpet av arbeidsdagen. Det tilsvarer om lag 180.000 personer.
– Vi har ingen behandling for HAVS, men sykdommen kan forebygges. Forebygging av sykdom skjer gjennom kunnskap om eksponering som kan føre til helseskade, og organisering av arbeidet, sier overlegen, som etterspør at flere tilfeller meldes inn.
Steffen har allerede begynt å merke småskjelvinger i hendene. Da legen forklarte hva som kan skje dersom sykdommen utvikler seg videre, fikk han en ordentlig vekker.
– Legen sa at hvis det blir verre, kan jeg risikere å ikke klare å knyte skolissene mine eller kneppe igjen skjorta. Hvordan skal jeg da kunne hjelpe datteren min som kommer til verden? Sier Steffen i pressemeldingen.
Legen har rådet ham til å slutte å bruke vibrerende verktøy. Men det er noen maskiner han fortsatt må bruke, sier 32-åringen:
– Hvis jeg ikke skal legge for stor arbeidsbelastning på de andre, er jeg nødt til å bruke for eksempel bajonettsag. Ellers risikerer jeg å forsinke hele arbeidslaget, sier Stefen Heggem.
Han står fortsatt 100 prosent i jobb og sier det aldri har vært et alternativ å slutte, eller å bli uføretrygdet. Han liker å bidra og føle seg nyttig.
– Er du bitter for å ha fått denne sykdommen i en så ung alder på grunn av jobb?
– Jeg klarer ikke å være bitter. Jeg har så mye positivt som skjer i livet. Flott kone, bra omgangskrets og gode kollegaer. Snart skal jeg få en datter. Det er så mye positivt i livet, og det trumfer det negative, sier Steffen.
Arbeidstilsynet arrangerer nettmøte onsdag 11. november kl. 09.00-10.00 om hvordan vibrasjonsskader kan forebygges: